Jeg vil begynne med å gratulere statsministeren med et vel gjennomført landsmøte. Jeg kan dessverre ikke tilby like lang applaus i dag – jeg har bare 2 minutter til rådighet, ikke 15 minutter – men …

Jeg vil begynne med å gratulere statsministeren med et vel gjennomført landsmøte. Jeg kan dessverre ikke tilby like lang applaus i dag – jeg har bare 2 minutter til rådighet, ikke 15 minutter – men et klapp på skulderen har jeg likevel lyst å gi statsministeren. Når jeg ser den firerbanden av borgerlige partier som rykket ut i går og beskyldte dagens regjering for å svikte de svakeste, er jeg i alle fall glad for at det er statsministeren som står her som statsminister, og ikke konkurrenten. Det var et utspill preget av det Kåre Willoch kalte «erindringsforskyvelse». Man har altså glemt alle de kuttene man selv gjennomførte overfor de aller fattigste, enten det gjaldt karensår i arbeidsavklaringspenger, barnetillegg til uføre eller noe annet. Det skal i alle fall statsministeren ha: Vi står sammen om å hindre at den gjengen vender tilbake til makten.

Det var den søte kløen, men etterpå kommer den sure svien – slik er det. I sin tale til Arbeiderpartiets landsmøte sa statsministeren at alderspensjonistene kommer til å bli inntektsvinnere i år. Det er et fint løfte, men det er et løfte jeg stiller meg litt spørrende til. Jeg har regnet litt på det: Hvis det er som ekspertene sier, at en gift minstepensjonist får en økning på 6,6 pst. neste år, vil vedkommende øke sin minstepensjon med 11 290 kr. Men hvis en gift statsminister får en lønnsvekst på 5,2 pst. neste år, vil vedkommende få en økning i sin godtgjørelse på 97 228 kr. Det er altså ca. 97 000 kr til den gifte statsministeren og ca. 11 000 kr til den gifte minstepensjonisten. Da er spørsmålet:

Hvem av disse to blir egentlig inntektsvinneren?