En av de store utfordringene framover er mangel på arbeidskraft. I den nye barnevernsloven har vi stilt nye og nødvendige krav til kompetanse i barnevernet. Det er innført krav om at nyansatte på …

En av de store utfordringene framover er mangel på arbeidskraft. I den nye barnevernsloven har vi stilt nye og nødvendige krav til kompetanse i barnevernet. Det er innført krav om at nyansatte på institusjoner minst skal ha relevant utdanning på bachelornivå, men mange ansatte med lang kompetanse fra miljøterapeutisk arbeid med barn og unge med sammensatte utfordringer har ikke den formelle kompetansen som det nå stilles krav om.

Vi har også lovfestet krav til masterutdanning for ansatte i det kommunale barnevernet og for institusjonslederne. I 2020 hadde rundt 7 pst. av de ansatte i det kommunale barnevernet masterutdanning. I sum innebærer dette at det i framtiden vil være behov for langt flere ansatte med relevant utdanning innen barnevernet. De tillitsvalgte i Bufetat delte nylig den samme bekymringen i en kronikk. De er tydelige på at man allerede i dag ikke klarer å rekruttere nok kvalifiserte ansatte.

Ferske tall fra Samordna opptak viser at rekordfå har barnevernsstudier som sitt førstevalg. Det er faktisk det laveste tallet på ti år, og det er det laveste tallet på ni år om vi ser på søkertallene totalt sett.

Barnevernsutvalget skriver i sin ferske rapport:

Dette er alvorlig. «Alle» mangler folk, og mange mangler kompetanse.

Hvordan vil statsråden bidra til å få opp søkertallene til barnevernsstudiene, slik at sårbare barn kan møte kompetente folk som har tid nok til å gi trygge og gode tjenester?