Jeg vil stille dette spørsmålet til barne- og familieministeren. Vi lever i en dyrtid. Forskjellene øker, og det blir stadig større gap mellom dem som har råd til alt, og de som må snu på krona. …

Jeg vil stille dette spørsmålet til barne- og familieministeren.

Vi lever i en dyrtid. Forskjellene øker, og det blir stadig større gap mellom dem som har råd til alt, og de som må snu på krona. Ifølge den siste målingen til Redd Barna vokser over 11 pst. av barn i Norge opp i en fattig familie. Det betyr at vi i snitt har to–tre elever i hvert klasserom som lever i en familie med dårlig råd. Så langt er det ingenting som tyder på at det blir færre fattige barn i Norge i tiden som kommer, og vi savner målrettede strakstiltak som kan forebygge risikoen vi løper knyttet til barns helse og følelse av mulighetsrom.

Vi har fått til flere tiltak på Stortinget som billigere fritidsaktiviteter, utstyrssentraler og åpne møteplasser som fritidsklubber, som er bra og som bidrar til å skåne barn for konsekvensene av foreldrenes økonomiske situasjon. Vi har også sørget for at flere barn får være med på leken gjennom gratis halvdagsplass i SFO for 1. og 2. trinn, noe som har økt deltakelsen over hele landet. Men disse gjennomslagene er ikke nok. Dersom foreldre ikke hjelpes ut i arbeidslivet eller får en trygd å leve av, vil oppveksten i fattigdom bli vesentlig dårligere enn utgangspunktet.

Hvilke tiltak ser statsråden for seg er nødvendig, og hva vil hun gjøre for at andelen barn som vokser opp i fattige familier, går ned?