Under regjeringens pressekonferanse 2. mai 2023, sa forsvarsministeren at det er behov for et tillegg på ca. 11 mrd. kr, eller ca. 3,8 mrd. kr. pr. år, i forsvarsbudsjettene fram til 2026 for å nå …

Under regjeringens pressekonferanse 2. mai 2023, sa forsvarsministeren at det er behov for et tillegg på ca. 11 mrd. kr, eller ca. 3,8 mrd. kr. pr. år, i forsvarsbudsjettene fram til 2026 for å nå NATOs 2 %-mål.
Hvor stor del av disse beløpene er allerede planlagt som del av den allerede vedtatte langtidsplanen, og på hvilken måte er støtten til Ukraina inkludert i beløpene og/eller prosentandelen?

Regjeringens hovedbudskap på pressekonferansen den 2. mai 2023 var at Norge skal forplikte seg til å nå NATO-målet om at forsvarsutgiftene skal nå to prosent av BNP i 2026. En slik forpliktelse har Norge ikke gitt etter NATO vedtaket i 2014, og regjeringen mener det er på høy tid at Norge også gjør dette. Hva som må til av årlige økninger av forsvarsbudsjettet vil i all hovedsak avhenge av utviklingen av BNP. I tillegg vil størrelsen av den militære støtten til Ukraina i årene fremover, påvirke behovet for andre satsinger over forsvarsbudsjettet for å nå to prosent.
Tallene brukt på pressekonferansen tar utgangspunkt i oppdaterte anslag for BNP i 2026, samt forutsetter at det brukes 7,5 mrd. kroner i militær støtte til Ukraina i 2026. Det må imidlertid påregnes at disse anslagene og forutsetningene kan endre seg mot 2026, og slik sett er tallene som nå er anslått et øyeblikksbilde.
Av beløpene på henholdsvis 11,4 mrd. kroner og 3,8 mrd. kroner, er hhv. 6,9 mrd. kroner og 2,3 mrd. kroner en del av de økonomiske planrammene som er lagt til grunn for den vedtatte langtidsplanen. Basert på disse forutsetningene vil forsvarsutgiftene altså måtte økes med ytterligere 4,5 mrd. kroner i 2026 (1,5 mrd. kroner årlig med lineær opptrapping fra og med 2024), for å oppnå en andel av BNP på 2 % i 2026. Disse tallene vil imidlertid være i endring.