For å dekke statens valutabehov og overføre annen valuta til Oljefondet, selger Norges Bank milliarder av kroner nær sagt hver eneste dag. Kan statsråden redegjøre for dette kronesalgets påvirkning …

For å dekke statens valutabehov og overføre annen valuta til Oljefondet, selger Norges Bank milliarder av kroner nær sagt hver eneste dag.
Kan statsråden redegjøre for dette kronesalgets påvirkning på kronekursen og om «valutavekslingen» har bidratt til ytterligere svekking av en allerede svak kronekurs?

Gjennom året hittil og fjoråret har kroneinntektene fra virksomheten på sokkelen oversteget behovet for norske kroner til å dekke opp budsjettunderskuddet i statsbudsjettet, og derved utløst et skifte i sentralbankens valutahandel til et omfattende salg av norske kroner til valuta for plassering i utlandet via SPU. Man er kjent med at kronevekslingene som Norges Bank gjennomfører utlignes delvis av oljeselskapenes vekslinger for å betale oljeskatten, men det synes ikke avklart hvorvidt vedvarende og omfattende salg og større endringer fra måned til måned i alle fall på kort sikt kan forsterke kronebevegelser, som den svekkingen vi for tiden ser.

Den norske stat har inntekter fra petroleumsvirksomheten i både kroner og valuta. Staten får kroneinntekter fra oljeskatt og utbytte fra Equinor, og valutainntekter fra statens egen petroleumsvirksomhet gjennom Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). I tråd med handlingsregelen for finanspolitikken skal disse inntektene spares i SPU, mens det gjøres et uttak fra fondet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Norges Bank har, på oppdrag fra Finansdepartementet, ansvar for å gjennomføre de nødvendige valutavekslingene knyttet til petroleumsfondsmekanismen, slik at det er nok kroner å bruke og/eller nok valuta å overføre til SPU. Norges Banks valutatransaksjoner planlegges og glattes over året og annonseres i en pressemelding i forkant av hver måned slik at markedsaktørene kjenner beløpene som skal veksles.
Når de løpende kroneinntektene fra petroleumsvirksomheten er større enn det oljekorrigerte underskuddet, selger Norges Bank kroner og kjøper valuta tilsvarende denne differansen. Valutaen overføres deretter til SPU. Tilsvarende vil Norges Bank kjøpe kroner og selge valuta dersom kroneinntektene fra petroleumsvirksomheten er lavere enn det oljekorrigerte underskuddet.
Olje- og gasselskapene har hovedsakelig sine inntekter i valuta, og må derfor veksle fra valuta til kroner når de skal betale skatt. Dersom det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er uendret, vil imidlertid staten overføre de økte skatteinnbetalingene til SPU, jfr. beskrivelse over. Det innebærer at Norges Bank veksler skatteinnbetalingene i kroner om til valuta. Norges Banks kronesalg motsvares av olje- og gasselskapenes tilsvarende kronekjøp ved innbetaling av skatt.
Å tallfeste hva som driver den norske kronekursen er vanskelig, og forklaringsfaktorene ser ut til å skifte over tid. I siste pengepolitiske rapport (PPR 1/23) trekker Norges Bank frem petroleumspriser, rentedifferanser og finansiell markedsuro som de tre viktigste forklaringsfaktorene bak kursbevegelser i kronen den siste tiden. Det siste året har Norges Bank hevet renten betydelig, men likevel mindre enn sentralbankene hos våre viktigste handelspartnere. Risikoviljen i markedene har også svekket seg i møte med usikkerheten om fremtidig utvikling i inflasjon og bankuro i USA. Når usikkerheten øker, søker investorer seg gjerne til større valutaer, såkalt «trygge havner», og små valutaer som den norske kronen kan falle i verdi.