Kva vil landbruksministeren gjere for å sørge for at den nye norske pæra «Celina» og annan norsk frukt og grønt av høg kvalitet når ut til norske forbrukarar, og at ikkje bønder som vil satse på auka …

Kva vil landbruksministeren gjere for å sørge for at den nye norske pæra «Celina» og annan norsk frukt og grønt av høg kvalitet når ut til norske forbrukarar, og at ikkje bønder som vil satse på auka produksjon av norsk frukt og grønt blir stoppa i si satsing av at sterke marknadsaktørar med altfor mykje makt i norsk daglegvarebransje prioriterer utanlandsk frukt framfor norsk frukt?

Nylig vart det kjend gjennom NRK at Noregs største fruktdistributør BAMA nektar å ta inn norskdyrka pærer av den nyutvikla sorten «Celina» frå fruktbønder i Sogn, og i staden vil importere store mengder utanlandske pærer. Sidan BAMA er så dominerande i marknaden, og er eigd av NorgesGruppen og Reitan, betyr det i praksis at norske forbrukarar får kraftig innsnevra sine høve til å kjøpe norskprodusert frukt og grønt. Dette er i strid med alle politiske mål for norsk landbruks- og matpolitikk – og eit utslag av altfor sterk maktkonsentrasjon i daglegvarebransjen som hindrar produsentar i å nå ut med varene sine til forbrukarane. Samtidig er det negativt for det som bør vere ein aukande del av distriktslandbruket i Noreg – å produsere frukt og grønt av høg kvalitet til ein norsk marknad med låg sjølvforsyning på denne type mat.

Jeg deler representanten Bjørlos syn på at vi må sørge for at norsk frukt og grønt i enda sterkere grad enn i dag når ut til forbrukerne. Som landbruks- og matminister er det viktig for meg å legge til rette for å både stimulere til økt verdiskaping for bonden og økt tilgang på norsk frukt og grønt for forbrukeren. Norsk frukt- og grøntnæring har store vekstmuligheter. For å stimulere til innovasjon og utvikling i næringen og økt etterspørsel etter norsk frukt og grønt, har norsk frukt- og grøntnæring gjennom de senere års jordbruksoppgjør blitt prioritert budsjettmessig’, med både styrking av tilskudd til bonden og virkemidler innen FoU. Jeg opplever at næringen er fremoverlent og ser muligheter, og at det er økt preferanse for norskprodusert vare.
I tillegg til de grepene som er tatt gjennom jordbruksoppgjøret, er en effektiv verdikjede med virksom konkurranse i alle ledd, avgjørende for å styrke forbrukernes tilgang på norsk frukt og grønt. Regjeringen har høy oppmerksomhet om maktforholdene i verdikjeden for mat, og har iverksatt flere tiltak og utredninger for å bedre forholdene. På dette området mener jeg at grossist- og dagligvareleddet må utfordres enda tydeligere fremover. Økt omsetning og forbruk av norsk frukt og grønt bidrar til økt verdiskaping basert på norske ressurser, mer mangfold for forbrukeren og god helse.