Mitt spørsmål er til statsråd Marte Mjøs Persen. Vi står nå midt oppe i en historisk storstreik. Det er heldigvis ikke noe vi som politikere skal blande oss borti. Tvert imot er det en god, …

Mitt spørsmål er til statsråd Marte Mjøs Persen.

Vi står nå midt oppe i en historisk storstreik. Det er heldigvis ikke noe vi som politikere skal blande oss borti. Tvert imot er det en god, gammeldags klassekamp, for å bruke Fellesforbundet-leder Jørn Eggums ord, der arbeid står mot kapital, og der vi som er politikere, skal nøye oss med å observere fra utsiden.

Men på ett punkt er denne lønnskampen viktig også for oss som politikere. Det denne streiken står om, er hvorvidt man vil få reallønnsnedgang eller ikke, altså om det jevne snitt av arbeidsfolk i Norge vil tape kjøpekraft neste år. Det er dette som er stridens kjerne. De som streiker, streiker jo ikke bare for seg selv. Utfallet av denne streiken er i neste omgang også avgjørende for hvordan trygdede og andre på G-regulerte ytelser kommer ut.

Vi har lagt bak oss et år der prisveksten har vært høyere enn lønnsveksten. Det ble reallønnsnedgang, og det ble også mindre kjøpekraft for dem som går på trygd, for dem som har aller minst i samfunnet vårt. Nå står det en ny kamp, og hvis ikke LO skulle vinne fram med sine krav, risikerer de trygdede å få enda et år med reallønnsnedgang, dvs. at alle som er uføre, på arbeidsavklaringspenger, på andre ytelser, får mindre penger i lommeboka, og dette er en gruppe som mildt sagt sliter ganske tungt fra før.

Spørsmålet mitt er hvorvidt statsråden kan garantere at uavhengig av utfallet i denne streiken skal ikke syke mennesker i Norge risikere reallønnsnedgang neste år.