Skriftlig spørsmål nr. 1979 · 2022-2023
Hva tror regjeringen er årsaken til at Norge har en vesentlig høyere andel enslige mindreårige asylsøkere enn snittet i Europa, og kan vi få oppdaterte tall på utviklingen?
Erlend Wiborg (FrP) stilte spørsmålet til justis- og beredskapsministeren, Emilie Mehl, 18. april 2023. Svaret kom 26. april 2023.
- Fra
- Erlend Wiborg (FrP)
- Til
- Justis- og beredskapsministeren · Emilie Mehl
- Datert
- 18. april 2023
- Besvart
- 26. april 2023
Spørsmål
Hva tror regjeringen er årsaken til at Norge har en vesentlig høyere andel enslige mindreårige asylsøkere enn snittet i Europa, og kan vi få oppdaterte tall på utviklingen?
Begrunnelse
Dessverre vet vi at flere mindreårige asylsøkere sendes til Europa som såkalte "ankerbarn" i håp om at de lettere skal få opphold, for så å få resten av familien hit på familiegjenforening. Vi vet også at flere jukser på alderen sin i håp om å øke sjansene for å få innvilget opphold i Norge. Vi vet at asylstrømmer påvirkes av signaler, noe vi så da Jonas Gahr Støre i sin landsmøtetale i 2015 varslet at AP ville gå inn for betydelige oppmykninger og ta imot hele 10 000 flyktninger. Ved jevne mellomrom fremmer flere politiske partier forslag om å myke opp reglene, spesielt for mindreårige asylsøkere. Når vi samtidig vet at Norge har en vesentlig høyere andel enslige mindreårige asylsøkere enn snittet i resten av Europa er det nærliggende å tro at dette kan ha en sammenheng.
Svar
Justis- og beredskapsministeren Emilie Mehl, 26. april 2023
Jeg vil innledningsvis påpeke at Norge ikke mottar en vesentlig høyere andel enslige mindreårige asylsøkere enn mange andre europeiske land. Vi så en økning i andelen i fjor høst, men denne er på vei ned. Norge har mottatt noen flere enslige mindreårige asylsøkere enn Sverige, Danmark og Finland de siste månedene, men antallet enslige mindreårige som har søkt beskyttelse i Norge hittil i 2023 har vært lavt.
Det var en generell økning i antallet afghanske enslige mindreårige til Europa høsten 2022, særlig til Østerrike og Tyskland. Økningen i antallet enslige mindreårige til Norge i fjor høst gjaldt også i stor grad denne gruppen.
Dersom en ser på ankomster av enslige mindreårige som kommer til Europa over en lengre tidsperiode, er det mulig å se at andelen som kommer til Norge varierer over tid. I perioden 2011-2015 mottok Norge mellom 4,1 pst. og 5,6 pst. av de enslige mindreårige asylsøkerne. I perioden 2016-2021 var andelen mellom 0,4 pst. og 0,8 pst,
2/3
mens den i 2022 var 1,5 pst. Til sammenlikning utgjør Norges befolkning i overkant av 1 pst. av befolkningen i Europa.
Dersom det tas utgangspunkt i hvor stor andel av søkerne i Norge som oppgir å være enslige mindreårige, og dette sammenliknes med den tilsvarende andelen i Europa, så er andelene høyere i Norge enn i Europa for perioden 2011-2022 samlet. Norge ligger også høyere enn Danmark og Finland, men lavere enn Sverige.
Regjeringen har ikke endret regelverk eller gitt signaler om endring av gjeldende politikk på feltet som tilsier en økning i ankomster av enslige mindreårige til Norge. Det er gjort ulike studier og forskning om enslige mindreårige på flukt som viser at det er sammensatte årsaker til migrasjonen. Det såkalte «ankerbarn»-fenomenet, hvor familier sender barn til Europa slik at resten av familien kan få opphold i Europa gjennom familiegjenforening, kan være en av flere motivasjonsfaktorer.
Antall enslige mindreårige som har søkt asyl i Norge og Europa (EU27+EFTA):
År
Enslige mindreårige asylsøkere til Norge
Enslige mindreårige asylsøkere til Europa
Andel av enslige mindreårige til Europa som søker i Norge
2011
635
11 245
5,6 %
2012
705
12 615
5,6 %
2013
670
12 480
5,4 %
2014
940
22 905
4,1 %
2015
4 790
99 425
4,8 %
2016
270
62 350
0,4 %
2017
175
30 145
0,6 %
2018
145
17 360
0,8 %
2019
125
14 735
0,8 %
2020
75
14 225
0,5 %
2021
170
26 395
0,6 %
2022
655
42 265
1,5 %
Kilde: Eurostat
Enslige mindreårige som andel av asylsøkere:
År Norge Sverige Danmark Finland (EU27+EFfA)
2011 7,1 % 9,0% 6,8% 5,1 % 3,6%
2012 7,3 % 8,2 % 5,9% 5,3 % 3,7%
2013 5,6% 7,1 % 4,9% 5,0% 2,9%
2014 8,2% 8,7% 5,6% 5,4 % 3,6%
2015 15,4% 21,1 % 10,2% 7,8% 7,3 %
2016 7,7% 7,5% 19,2% 6,6% 5,0%
2017 5,0% 4,9% 14,3 % 3,5% 4,3 %
2018 5,5% 4,2 % 6,7% 2,3 % 2,7%
2019 5,5% 3,3 % 7,2 % 2,1 % 2,1 %
2020 5,5% 3,1 % 9,8% 4,5% 2,9%
2021 10,4% 3,8% 5,5% 5,3 % 4,1 %
2022 13,5 % 3,5 % 6,9% 4,2% 4,3 %
2011-2022 10,1 % 11,1 % 7,1 % 5,9% 4,3 %
Kilde: Eurostat
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Erlend Wiborg →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.