Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 1974 · 2022-2023

Kan jeg be om oversikt over klimagassutslippene fra de 10 største (etter omsetning) statseide selskapene (definert som statsforetak, statsaksjeselskap, særlovsselskap) for perioden 2017-2022 (de …

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) stilte spørsmålet til næringsministeren, Jan Christian Vestre, 17. april 2023. Svaret kom 24. april 2023.

Til
Næringsministeren · Jan Christian Vestre
Datert
17. april 2023
Besvart
24. april 2023

Spørsmål

Kan jeg be om oversikt over klimagassutslippene fra de 10 største (etter omsetning) statseide selskapene (definert som statsforetak, statsaksjeselskap, særlovsselskap) for perioden 2017-2022 (de siste 5 år), samt informasjon om hvilke klimamål og klimastrategier disse statlige selskapene har frem mot 2030?

Svar

Næringsministeren Jan Christian Vestre, 24. april 2023

Det fremgår av Meld. St. 6 (2022-2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper (eierskapsmeldingen) at forventningene knyttet til klima er økt og tydeliggjort. Vi er det første landet i verden som forventer at de statlig eide selskapene har vitenskapsbaserte klimamål. Staten som eier forventer at selskapene:
• Identifiserer og håndterer risiko og muligheter knyttet til klima og integrerer dette i selskapets strategier.
• Setter mål og iverksetter tiltak for reduksjon i klimagassutslipp på kort og lang sikt i tråd med Parisavtalen, og rapporterer om måloppnåelse. Målene er vitenskapsbaserte der dette er tilgjengelig.
• Rapporterer på direkte og indirekte klimagassutslipp og klimarisiko, og benytter anerkjente standarder for rapportering på klimagassutslipp og klimarisiko.

Gjennom å stille tydelige forventninger til selskapene, ønsker staten å være en aktiv eier for å bidra til å nå statens mål som eier. Som eier følger Nærings- og fiskeridepartementet opp forventningene i eierskapsmeldingen. Iht. rollefordelingen i aksjelovgivningen er det styrenes ansvar å vurdere hvordan selskapene skal arbeide for å følge opp forventningene, tilpasset virksomheten og hva som er vesentlig for det enkelte selskap.

Nærings- og fiskeridepartementet har de siste årene arrangert flere fagsamlinger om klima for selskaper med statlig eierandel. Blant annet om hvordan vurdere og håndtere klimarisiko og om hvordan føre klimaregnskap. Opptak av disse ligge åpent tilgjengelig på regjeringen.no Faglige tema og samlinger om statlig eierskap - regjeringen.no

Når det gjelder selskapenes rapportering av klimagassutslipp er dette inntatt i Statens eierrapport siden 2020. Selskapenes klimamål vil for første gang rapporteres i Statens eierrapport for 2022 som publiseres i juni. Selskapenes rapportering på området varierer og er i utvikling og NFD har ikke tilgjengelig sammenstilt informasjon for fullt ut å besvare spørsmålet.

Nedenfor er en oversikt over totale klimagassutslipp for Statkraft, Posten og Vygruppen de siste fem årene 2018-2022, klimamålene for 2030, samt en omtale av tiltak/strategi mot 2030. For øvrige statseide selskaper viser vi til Statens eierrapport på Statens eierrapport 2021 - regjeringen.no

Forklaringer til oversikten
Mange av selskapene arbeider med å videreutvikle sin utslippsrapportering ved å inkludere flere scope og underkategorier knyttet til scope 3, noe som gir bedre kvalitet i rapporteringen og riktigere utslippstall. Dette kan forklare noen av hoppene i utslipp for enkelte av selskapene. Eksempelvis har Posten inkludert utslipp fra flere kategorier i scope 3 i tallene for 2022, uten at tallene bakover er justert.

Tabell 1. Totale klimagassutslipp siste fem år målt i tonn CO2-ekvivalenter.

Selskap Utslipp 2022 Utslipp 2021 Utslipp 2020 Utslipp 2019 Utslipp 2018
Statkraft 1 557 100
1 255 000
2 026 700
1 590 000 590 400
Posten 317 411 259 285 293 925 325 071 398 530
Vygruppen 243 000 192 000 187 000 237 000 255 000


Tabell 2. Klimamål og strategier for 2030

Selskap Klimamål 2030 Klimastrategi og tiltak
Statkraft Statkrafts langsiktige klimamål er karbonnøytralitet for scope 1- og 2- utslipp innen 2040.

Målet om karbonnøytralitet er i overensstemmelse med SDAs (Sectoral Decarbonization Approach) 1,5°C-scenario, som IEA (International Energy Agency) har utviklet for kraftsektoren. Statkrafts overordnede ambisjon er fortsatt å være Europas største produsent av fornybar energi, samt å være blant de tre mest klimavennlige store kraftprodusentene i Europa.

100 pst. fornybarinvesteringer innen 2025.
Fornybarandel på 98 pst. i fjernvarmevirksomheten. Elektrifisere bilparken til 100 pst. elbiler.

Posten 2025: 50 pst. av egeneide kjøretøy skal gå på fossilfrie energikilder (samlet over alle klasser). 2030: 42 pst. absolutt reduksjon i utslipp i Scope 1 og 2.
32 pst. reduksjon i utslippsintensitet (g CO2e/tkm) i Scope 3.
25 pst. absolutt reduksjon i utslipp fra pendling.
Alle mål er fra basisår 2020.
Posten har fått godkjent sine mål som vitenskapsbasert av SBTi.
Utslippsreduksjonene oppnås gjennom systematisk omstillingsarbeid, effektivisering av drift, pilotering av målrettede tiltak og ulike partnerskap og samarbeid rettet mot utslippsreduksjon, herunder omstilling av kjøretøyparken til fossilfrie alternativer, moderne terminaler, distribusjonspunkt og tjenester som tilrettelegger for utslippsreduksjon.
Vygruppen Vy har satt mål om å spare samfunnet for utslippet av én million tonn CO2-ekvivalenter i år 2025 ved å frakte flere passasjerer og mer gods på skinner.

Vy arbeider med å sette vitenskapsbaserte klimamål med planer for utslippskutt frem mot både 2030 og 2050.
Vys viktigste klimabidrag er å få flere til å velge kollektive og miljøvennlige løsninger. Vy jobber samtidig med å redusere egne direkte utslipp og utslipp fra leverandører. Tiltak for å redusere egne utslipp fremover er eksempelvis overgang til nyere og mer energieffektive busser og tog, fase ut dieselbruk på Vys godsterminaler, samt mer energieffektiv kjøring. Vy kjøper også strøm med opprinnelsesgarantier til drift av elektriske person- og godstog.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.