Hvor kommer tallene til Miljødirektoratet og NVE om slitasje på turbinbladene fra, og hvordan mener statsråden at regjeringen ivaretar behovet for oppdatert kunnskapsgrunnlag og risikovurdering av dette ved utbyggingen av havvind?

Hvor kommer tallene til Miljødirektoratet og NVE om slitasje på turbinbladene fra, og hvordan mener statsråden at regjeringen ivaretar behovet for oppdatert kunnskapsgrunnlag og risikovurdering av dette ved utbyggingen av havvind?

I svar på spørsmål 1597 skriver statsråden:

"Som det framgår av kunnskapsgrunnlaget fra Miljødirektoratet og NVE vil utslipp fra slitasje på turbinbladene i hovedsak være mikroplast. Det er estimert en årlig slitasje på opp til 200 gram per turbin. For de om lag 1 400 turbinene som er i drift, vil det gi et årlig utslipp på 280 kg."

Disse tallene gjelder antageligvis vindkraft på land.

I begrunnelsen for spørsmålet viser representanten til svar på spørsmål nr. 1597 om forurensing fra vindkraftverk, datert 14. mars 2023. I svaret redegjør jeg for blant annet utslipp av mikroplast som følge av slitasje på turbinblad. Disse tallene gjelder som representanten påpeker for vindturbiner på land. Miljødirektoratet og NVE har i forbindelse med oppdatering av kunnskapsgrunnlaget for vindkraft på land brukt flere kilder for å komme frem til estimatet for slitasje. NVE har blant annet vært i kontakt med flere vindkraftprodusenter og to turbinprodusenter. På NVEs nettside: Forurensning - NVE, er det en mer detaljert beskrivelse av hvordan metode og hvilke kilder som er brukt for å komme frem til estimatet.
Regjeringen har store ambisjoner for utviklingen av havvind i Norge. Olje- og energidepartementet har nylig lyst ut konkurranse om tildeling av de første prosjektområdene for havvind i Norge. For områdene på Utsira Nord, det vil bygges ut flytende havvind, skal søkerne konkurrere basert på kvalitative kriterier. For Sørlige Nordsjø II vil det være en prekvalifisering med kvalitative kriterier før det skal gjennomføres en auksjon. For å bidra til bærekraftige prosjekter har vi valgt å ha et eget kriterium for bærekraft. Dette kriteriet er likt på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.
Bærekraftskriteriet består av fire underkriterier, hvor «Avfall, resirkulering og gjenbruk» er ett av dem. Kriteriet slår fast at prosjektet skal bidra til god avfallshåndtering, med særlig vekt på resirkulering. Søker må ha en plan for avfallshåndtering, resirkulering og gjenbruk av større elementer i energianlegget. Planen for avfallshåndtering skal inkludere material- og kjemikaliebruk i prosjektet, og avfallshåndtering og planlagte tiltak mot forurensning, inkludert mikroplast.
Etter at prosjektområdene er tildelt vil tiltakshaver gjennomføre en prosjektspesifikk konsekvensutredning, hvor tiltakshaver blant annet skal gi et overslag for type og mengde avfall, reststoff, utslipp og forurensning som vil bli produsert i bygge- og driftsfasen. Olje- og energidepartementet kan deretter sette vilkår til godkjenning av konsesjon for å unngå eller begrense negative virkninger for miljø og samfunn.