Vil regjeringen oppdatere sine historiske anslag for grunnrente i vindkraftnæringen, ikke bare når det kommer til kostnadsutviklingen, men også ta høyde for at det kun er ca. 15 prosent av vindkraften som leverer på spotpris i høyprisområdene?

Vil regjeringen oppdatere sine historiske anslag for grunnrente i vindkraftnæringen, ikke bare når det kommer til kostnadsutviklingen, men også ta høyde for at det kun er ca. 15 prosent av vindkraften som leverer på spotpris i høyprisområdene?

I dag leveres om lag 70 prosent av kraften fra vind på land på langsiktige kraftavtaler, disse er positive for norsk industri. Det er dessuten stor prisforskjell på strøm i landet vårt. Av regjeringens høringsnotat fremgår det en beregning som viser negativ grunnrente i alle år fra 2010 til og med 2020, men med en positiv grunnrente i 2021. Det er uvisst i hvilket omfang denne anslagsberegningen tar høyde for den store andelen kraft levert på langsiktige kraftavtaler, samt plassering av volum i ulike prisområder for den delen av vindkraften som leveres på spot.
For at Stortinget skal få et best mulig beslutningsgrunnlag er det viktig å få frem omfanget av grunnrente i vindkraftnæringen både historisk og antatt i framtiden.

Forslaget om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft ble sendt på høring 16. desember 2022, og hadde høringsfrist 15. april 2023. Departementet vil nå gjøre en helhetlig vurdering av forslaget i lys av høringsinnspillene, før et endelig lovforslag kan legges frem for Stortinget. I den forbindelse vil departementet også vurdere om det er grunnlag for å oppdatere og eventuelt utvide omtalen av økonomiske og administrative konsekvenser slik at Stortingets beslutningsgrunnlag blir best mulig.