Ved utgangen av 2022 levde anslagsvis 383 mill. kvinner i ekstrem fattigdom. Mødre- og spedbarnsdødeligheten har økt de siste årene. Det har også antall tenåringsgraviditeter og barneekteskap. …

Ved utgangen av 2022 levde anslagsvis 383 mill. kvinner i ekstrem fattigdom. Mødre- og spedbarnsdødeligheten har økt de siste årene. Det har også antall tenåringsgraviditeter og barneekteskap. Konflikter i verden øker, og dermed øker kjønnsbasert vold og overgrep. Samtidig forsvinner ofte grunnleggende tilbud om prevensjonsmidler og trygt fødetilbud.

I fjor var risikoen for kjønnsbasert vold ifølge Redd Barna på et alvorlig eller ekstremt nivå i 95 pst. av verdens humanitære krisesituasjoner. Pandemien har fungert som en katalysator for den negative utviklingen, og i 2021 estimerte UNICEF at pandemien ville bidra til 10 mill. flere barneekteskap fra 2020 til 2025. Det er første gang på 20 år at det estimeres en økning, og økningen kommer på toppen av at 12 millioner barn årlig giftes bort.

Mye tilsier en fortsatt negativ trend de neste årene: et svært høyt antall flyktninger, pandemi, klimaendringer, økte levekostnader og et tiltakende globalt konfliktnivå. Etter å ha kuttet bevilgningene til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i revidert nasjonalbudsjett 2022 rettet regjeringen bare delvis opp dette kuttet i budsjettet for 2023. Regjeringens egen veileder om temaet og regjeringens uttalte ambisjoner på feltet står i motsetning til regjeringens politikk. Regjeringens kutt står også i kontrast til Solberg-regjeringens satsing med 10,4 mrd. kr til seksuelle og reproduktive rettigheter fra 2020 til 2025 og 1 mrd. kr til kampen mot seksualisert og kjønnsbasert vold i humanitære kriser fra 2019 til 2021. Hvordan harmonerer regjeringens manglende satsing på dette området for jenter og kvinner med regjeringens uttalte ambisjoner?