Hvordan vil ministeren styrke den juridiske kompetansen der NAV møter innbyggerne?

Hvordan vil ministeren styrke den juridiske kompetansen der NAV møter innbyggerne?

Det vises til ministerens svar på skriftlig spørsmål den 13.03.2023. Der det skrives:

"Viktige oppfølgingspunkter etter NOU 2020:9 Blindsonen om feilpraktiseringen av EØS- regler var blant annet en styrking av etatens juridiske kompetanse. For å sikre god forvaltning av regelverk, er det viktig å sørge for at kompetanse og kompetansemateriell er oppdatert og godt fremstilt."

Det er positivt at den juridiske kompetansen styrkes.
Tilbakemeldinger tyder på at styrkingen i stor grad har skjedd på direktorats nivå og ikke der NAV møter innbyggerne. Det er et behov for å oppdaterte og gode rundskriv, men selv gode rundskriv vil trenge god juridisk kompetanse for å kunne bli forstått, tolket og vurdert korrekt. Ikke minst vil kun en medarbeider med god juridisk kompetanse kunne se når det oppstår tolkningstvil.
EØS-retten har innvirkning på alle ytelsene NAV forvalter derfor må man forsikre seg om at det følges opp i alle ledd av NAVs arbeid.

Jeg legger i styringen av NAV til grunn at alle som henvender seg til NAV, skal være trygge på at den de møter kan veilede riktig, treffe rettsriktige avgjørelser og forstå når spørsmål må bringes videre slik at det kommer en avklaring innen rimelig tid.
Departementet har gjennom sin instruks og tildelingsbrev til Arbeids- og velferdsdirektoratet stilt krav til kvalitet både i de brukernære tjenestene og i forvaltningen av ytelsene. Etaten skal sikre at praksis, systemer og rundskriv er i tråd med gjeldende rettstilstand. Departementet har presisert i tildelingsbrevet at direktoratet skal fortsette arbeidet med å øke kompetansen i arbeidsrettet oppfølging og sosiale tjenester i NAV-kontorene og kompetansen knyttet til trygderettslige spørsmål og EØS.
Arbeids- og velferdsdirektoratet informerer om at det er stor oppmerksomhet på kompetanseutvikling i alle ledd av virksomheten, også i de brukernære enhetene og en erkjennelse av at det er behov for forbedring på dette området. Dette fremkommer også tydelig av Arbeids- og velferdsetatens nye virksomhetsstrategi. Det er utviklet strukturer, modeller og metoder for å styrke forvaltningspraksisen i etaten. Jeg får opplyst at disse i første omgang er utprøvd i NAV Innlandet, som har hatt ansvar for utviklingen i samarbeid med direktoratet og prosjekt «Økt kompetanse». Jeg er også kjent med at direktoratet i sine styringsbrev til NAV-kontorene stiller krav om forvaltningskompetanse og arbeid med forvaltningsrett.
Direktoratet opplyser videre at Arbeids- og velferdsetaten har inngått samarbeidsavtaler med noen universiteter og høyskoler for å bidra til å øke kvaliteten i NAV-relevante utdanningsløp og etter- og videreutdanningsløp. For tiden har etaten samarbeid med fire ulike aktører, for eksempel med Høyskolen i Innlandet om å utvikle målrettede og tilpassede studier for ansatte i NAV-kontor med vekt på både generelle forvaltningsrettslig kompetanse og kompetanse på velferdsforvaltning.
Det er likevel en erkjennelse at det er behov for å forsterke den juridiske kompetansen og forbedre kvaliteten på saksbehandlingen i flere deler av virksomheten, også i de brukernære enhetene. Spørsmålet du stiller vil jeg se i sammenheng med den videre dialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet om oppfølgingen og tiltak for å møte kvalitetsutfordringene som påpekes i NOU 23:11 Raskt og riktig, som jeg fikk overlevert 30. mars fra utvalget som har gjennomgått klage- og ankesystemet i Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten.