Vil regjeringen benytte seg av eierskapet i Statkraft til å levere bedre fastprisavtaler til næringslivet enn idag?

Vil regjeringen benytte seg av eierskapet i Statkraft til å levere bedre fastprisavtaler til næringslivet enn idag?

I skriftlig spørsmål nr 3042 (2021-2022) spør representanten Marhaug om regjeringen vil bruke eierskapet i kraftselskaper til å levere bedre fastprisavtaler til næringslivet.
Finansministeren svarte da at:

"Regjeringen vurderer ikke å bruke eierskap for å sørge for at de offentlig eide kraftselskapene leverer på fastprisavtaler. Det følger av selskapslovgivningen, statens eierprinsipper og eierskapsmeldingen at det er styret og ledelsen som har ansvaret for selskapenes operasjonelle beslutninger. Det fremgår videre at statens eierrolle skal skilles fra øvrige roller, og at statlig eierskap ikke urettmessig skal medføre andre konkurransevilkår, verken fordeler eller ulemper, sammenlignet med selskaper uten statlig eierandel."

Dette kan tolkes som om regjeringen avviser å instruere Statkraft til å levere bedre fastprisavtaler.

Regjeringen har tatt situasjonen i kraftmarkedet på stort alvor og har hele tiden vært tydelig på at vi ønsker å få på plass mer langsiktige tiltak som gir trygghet for norske strømkunder.
Regjeringen har arbeidet målrettet for å få i gang markedet for standardiserte fastprisavtaler innenfor det nye kontraktsunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft. Dette er vårt viktigste tiltak for å legge til rette for at alle bedrifter som ønsker seg mer forutsigbare strømkostnader skal ha en reell mulighet til å sikre seg dette. Prisene på kontraktene er redusert betydelig siden de første kontraktene ble tilbudt fra Statkraft og Fjordkraft, på tvers av de tre avtalevarighetene på tre, fem og syv år. Det er nå mulig for bedrifter i Sør-Norge å inngå treårskontrakter med en kontraktspris under 80 øre per kilowattimer, og lengre avtaler ned mot 65 øre per kilowattimer. De siste prisene fra Statkraft på langsiktige kontrakter til bedrifter i NO1 (Østlandet) er nå på 72 øre per kilowattimer, 71 øre per kilowattimer og 68 øre per kilowattimer for kontrakter med varighet på hhv. tre, fem og syv år.
Statkraft er en viktig leverandør av kraft til norsk kraftkrevende industri, og selskapet har inngått langsiktige avtaler også de siste månedene. Selskapet viser til at de legger vekt på å være konkurransedyktig i dette markedet, som gir både kraftprodusenter og store kraftbrukere mulighet for forutsigbarhet og risikoreduksjon.
Statens eierskap i Statkraft forvaltes innenfor rammene som fremkommer av selskapslovgivningen og eierskapsmeldingen (Meld. St. 6 (2022-2023)), som nylig ble behandlet i Stortinget med bred tverrpolitisk tilslutning. Dette innebærer at det er styret og ledelsen i selskapet som har ansvaret for forvaltningen og driften av selskapet, herunder for utformingen av selskapets fastprisavtaler.
Som eier har vi tydelige forventninger til selskapene. På et ekstraordinært foretaksmøte i Statkraft i januar tydeliggjorde jeg hvilke forventninger staten som eier har til Statkraft når det gjelder kraftprisavtaler. Som det blant annet fremkommer av protokollen fra dette møtet forutsetter staten som eier at Statkraft innenfor gjeldende regelverk opptrer offensivt i konkurransen om fastpriskundene. Det fremgår også av protokollen at i den ekstraordinære situasjonen i strømmarkedet forventer staten som eier at Statkraft bidrar til et velfungerende og bærekraftig kraftsystem og kraftmarked. Staten som eier er også opptatt av at Statkraft bidrar aktivt til å videreutvikle et kraftsystem og kraftmarked som styrker norsk næringslivs konkurranseevne på kort og lang sikt.
Kontraktsunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft er i stor grad innrettet etter, og i tråd med, innspill fra kraftbransjen. Basert på dialog med Statkraft og andre aktører har vi en klar forventning om at bransjen vil tilby fastprisavtaler og delta i konkurransen. Det har jeg også tillit til at Statkraft og andre aktører følger opp. Det ligger muligheter både for bransjen og for bedriftskundene i disse avtalene. Det må imidlertid være opp til kraftleverandørene og sluttbrukerne å inngå avtaler som er formålstjenlige for den enkelte, innenfor markedsbaserte rammer.