Kan finansministeren redegjøre for årsakene til bankkollapsene i USA, hvilke grep norske myndigheter har gjort for å sikre soliditeten i norske banker, og ev. hvilke umiddelbare læringspunkter finansministeren ser fra situasjonen?

Kan finansministeren redegjøre for årsakene til bankkollapsene i USA, hvilke grep norske myndigheter har gjort for å sikre soliditeten i norske banker, og ev. hvilke umiddelbare læringspunkter finansministeren ser fra situasjonen?

I helgen gikk Silicon Valley Bank og Signature Bank over ende. Bankene ble overtatt av amerikanske myndigheter, som nå har garantert for samtlige innskudd og gjennomført tiltak for å stabilisere banksystemet. Delvis som følge av lovendringer under president Trump, hadde de to bankene verken blitt stresstestet eller underlagt samme krav til likviditet og kapital som større amerikanske banker.

Onsdag 8. mars annonserte Silicon Valley Bank (SVB) en plan for å hente 2,25 mrd. dollar i kapital bl.a. etter fallende kundeinnskudd og en nedgradering fra kredittvurderingsbyrået Moody’s. Dagen etter falt bankens aksjekurs med 60 pst. Kursfallet spredte seg til andre amerikanske banker, og etter hvert også til det europeiske bankmarkedet. Handelen i SVB-aksjen ble stoppet fredag 10. mars, og banken ble stengt av amerikanske tilsynsmyndigheter.
SVB hadde ved utgangen av 2022 212 mrd. dollar i eiendeler. Veksten i bankens eiendeler har vært betydelig de siste årene, med en økning fra 71 mrd. dollar fra utgangen av 2019. Banken var i stor grad finansiert av innskudd fra bedrifter.
Et av de største virksomhetsområdene for SVB var å holde innskudd for teknologibedrifter og andre innovative selskaper som er finansiert av risikokapital («venture capital»-selskaper mv.). Mye av denne innskuddsmassen ble igjen investert i obligasjoner med fast rente og lang løpetid. I takt med Federal Reserves rentehevinger for å møte den økte inflasjonen, har markedsrentene økt betydelig. SVBs obligasjonsinvesteringer falt kraftig i markedsverdi, og banken fikk store, urealiserte tap. Samtidig har det ikke vært like gode tider for teknologiselskapene som SVB har hatt som kunder, slik at innskuddene har falt. For å kunne utbetale innskuddene måtte banken selge obligasjoner og dermed realisere markedsverditap som hadde bygget seg opp. Dette førte til SVBs forsøk på å hente friske midler og påfølgende tap av tillit og et «bank run», der kundene raskt forsøkte å hente ut mer av sine innskudd.
De fleste europeiske banker og de store amerikanske bankene er underlagt likviditets- og finansieringskrav som skal gjøre bankene mer robuste mot bl.a. midlertidig tap av finansiering. Amerikanske banker under en viss størrelse er imidlertid unntatt fra disse og andre krav. SVBs størrelse innebar at banken ikke trengte å følge kravene, og den kunne ha forretningsmodell med en nokså uvanlig og risikabel balansesammensetning.
Kapitalkravene for norske banker har lenge vært høyere enn i mange andre land, bl.a. motivert av erfaringene fra den norske bankkrisen på 1980- og 1990-tallet. God soliditet i bankene var en styrke for norsk økonomi under den internasjonale finanskrisen. Etter finanskrisen var Norge blant landene som raskest økte kravene i tråd med internasjonale anbefalinger. Det var mulig på grunn av et godt utgangspunkt i bankene og en god utvikling i norsk økonomi, men gjenspeiler også en bred politisk prioritering av trygghet i finanssektoren i Norge. Krav til likviditet og finansering gjelder også for alle norske banker, og de oppfyller kravene med god margin. Videre har vi regnskapsregler som skal sikre at investeringer i obligasjoner og andre finansielle eiendeler verdsettes riktig i bankenes balanser. Norske banker er derfor i en helt annen situasjon enn de kriserammede amerikanske bankene.
Hendelsene i USA og uroen det har skapt i internasjonale markeder illustrerer hvordan problemer i enkeltbanker, også banker som ikke er store eller ansett som spesielt viktige i det nasjonale banksystemet, kan spre seg og få alvorlige konsekvenser. Vi har også blitt påminnet om viktigheten av godt kapitaliserte og likvide banker, med et reguleringssystem der lik risiko reguleres likt.

1 Likviditetskravet («LCR») innebærer at bankene må ha en reserve av høylikvide eiendeler som er tilstrekkelig til å dekke 100 pst. av utbetalingene gjennom en 30-dagers hypotetisk stressperiode i finansieringsmarkedene. Kravet til stabil finansiering («NSFR») innebærer at verdien av antatt stabil finansiering, som egenkapital, obligasjonslån med lang løpetid og visse kundeinnskudd, må overstige verdien av utlån til kunder og andre lite likvide eiendeler.