Spørsmålet mitt går til barne- og familieminister Toppe. Barnevernets viktigste oppgave er å beskytte de mest sårbare barna blant oss, og barnas beste skal alltid komme i første rekke. Barn og unge …

Spørsmålet mitt går til barne- og familieminister Toppe.

Barnevernets viktigste oppgave er å beskytte de mest sårbare barna blant oss, og barnas beste skal alltid komme i første rekke. Barn og unge er forskjellige og har ulike og sammensatte behov, og riktig hjelp til riktig tid må være det viktigste, viktigere enn hvem som tilbyr hjelpen. Målet må være høy kvalitet, valgfrihet og at vi klarer å møte det enkelte barns behov. I dag er det stor mangel på fosterhjem, alvorlige rekrutteringsutfordringer, og mange barn må vente altfor lenge før de får hjelp. I Hurdalsplattformen sier regjeringen at en gradvis vil fase ut store kommersielle aktører innenfor barnevernet. Målet er at disse skal være faset ut innen 2025, men det er allerede vedtatt at kommunene fra 1. juli 2023 ikke kan plassere barn i et fosterhjem som har inngått avtale med en privat tjenestetilbyder.

Da Barne- og familiedepartementet ba Bufdir om å lage modeller for utfasing av kommersielle aktører og regne på hvor mye det ville koste, svarte Bufdir at det var urealistisk å fase ut de private innen 2025. Nå er tidsrammen ytterligere snevret inn. Bufdir uttalte at de per i dag trenger de kommersielle aktørene for å kunne oppfylle bistandsplikten, altså plikten Bufdir har til å finne et egnet sted til barn som må plasseres utenfor hjemmet. Regjeringen og statsråden velger tilsynelatende ikke å forholde seg til sin egen fagetat.

Mitt spørsmål til statsråden er derfor: På hvilket faglig grunnlag er det bestemt at det skal strammes inn på bruken av private aktører i barnevernet og for rekruttering av fosterhjem?