Kulturministeren har så langt ikke kunnet fremvise et oppdatert faktagrunnlag for norsk filmbransje som viser en markedssvikt, og at det dermed er nødvendig å innføre en avgift på strømmetjenester eller investeringsplikt. Har ikke kulturministeren et slikt oppdatert faktagrunnlag?

Kulturministeren har så langt ikke kunnet fremvise et oppdatert faktagrunnlag for norsk filmbransje som viser en markedssvikt, og at det dermed er nødvendig å innføre en avgift på strømmetjenester eller investeringsplikt.
Har ikke kulturministeren et slikt oppdatert faktagrunnlag?

Så langt har ikke kulturministeren greid å svare tilstrekkelig og saklig om et faktagrunnlag. Noen slik redegjørelse fantes heller ikke i høringsnotatet om strømmeavgift og investeringstvang.
Det er lite konstruktivt at kulturministeren avfeier mitt tidligere spørsmål ved å slå fast at vi er uenige, når det jeg etterspør er et bedre beslutningsgrunnlag enn det kulturministeren kan fremskaffe for sitt forslag om en strømmeavgift og investeringsplikt. Det er god forvaltningsskikk å ha en god utredning av faktiske forhold før man innfører reguleringer som kan ha negative virkninger for flere av aktørene i et marked, og særlig når det gjelder plikter med økonomiske virkninger og administrative byrder. Hvis kulturministeren er uenig i at man bør ha et godt beslutningsgrunnlag, noe hennes tidligere svar tyder på, må hun gjerne bekrefte den uenigheten.
Kulturministeren svarer ikke på hvilke av de filmpolitiske målene hun mener får bedre måloppnåelse med reguleringene i høringsnotatet, verken de filmpolitiske målene som lå til grunn for filmforliket hun selv viser til i høringen, eller regjeringens justerte filmpolitiske mål.
Regjeringen ønsker å styrke norsk filmbransje, men kulturministeren sannsynliggjør ikke at en strømmeavgift eller investeringstvang vil styrke bransjen. Det gis ikke en troverdig vurdering av om en regulering slik hun foreslår kan ha negative konsekvenser for norsk filmbransje. En slik vurdering bør man ha om man skal gjøre en grundig vurdering av et tiltak.
Kulturministeren hevder en samlet filmbransje ønsker en strømmeavgift og en investeringstvang, men høringen viser at flere av selskapene er kritiske til en slik regulering og frykter det kan få negative konsekvenser for bransjen. Man kan spørre seg hvor samlet bransjen da står om ønsket, eller om kulturministeren bare velger å se bort fra de som ikke er enig med henne.
De tydelige endringene i pengestrømmene i markedet som statsråden viser til, slår så langt ut i et oppsving i norsk filmbransje ute sidestykke. Det produseres så mye norsk innhold at bransjen opplever kapasitetsmangel. Det er også mange produksjoner som når et veldig stort publikum utenfor landets grenser.
Statsråden bør fremskaffe et oppdatert faktagrunnlag for norsk filmbransje for å rettferdiggjøre en eventuell avgift.

Det er en påvist markedssvikt som ligger til grunn for det meste av offentlige økonomiske virkemidler for film- og serieproduksjon. Markedssvikten består i at et uregulert marked ikke vil frembringe den bredden, det volumet og den kvaliteten på norsk film- og serieproduksjon som alle partier (med mulig unntak for Fremskrittspartiet) ønsker. Markedssvikten blir ikke uten videre borte ved at noen strømmeaktører investerer i norske film- og serieproduksjoner.
Man har ingen garanti for at det er en varig trend at internasjonale strømmeaktører investerer i norske film- og serieproduksjoner. Investeringer i lokalt innhold vil kunne påvirkes av konjunkturer i markedet og strategiske vurderinger i de enkelte selskapene. I 2022 annonserte Warner Bros/Discovery at de som ledd i innsparingstiltak på 3 mrd. dollar ikke lenger vil finansiere lokale produksjoner (såkalte originals) for HBO Max i Norden (og i flere andre land). Netflix og Disney opplevde på sin side kraftige, men forbigående, børsfall i 2022, uten at dette førte til endringer i investeringer i lokalt innhold. Dette peker i retning av at det er uklokt å basere norsk filmpolitikk ensidig på at disse aktørene tar et varig ansvar for å oppfylle norske filmpolitiske mål.
For å kunne opprettholde dagens nivå, kvalitet og volum på film- og serieproduksjon er det bred politisk konsensus om dagens offentlige virkemidler for produksjon av film og serier. I høringsnotatet viser vi til at den raske fremveksten av strømmeaktører har ført til tydelige endringer i pengestrømmene i markedet og med det finansieringen av audiovisuelle produksjoner. Det er disse endringene som ligger til grunn for forslaget om en medfinansieringsplikt.
Jeg har lagt frem et høringsnotat med forslag om å innføre en medfinansieringsplikt underbygget med en vurdering av fakta og utstrakt bruk av relevante kilder. Det inneholder argumenter som både taler for og mot å etablere en medfinansieringsplikt, herunder estimater over strømmeaktørenes investeringer i norsk innhold. Høringsnotatet konkluderer, etter en balansert helhetsvurdering, med at nytten oppveier for kostnadene ved tiltaket og at det foreslås innført en medfinansieringsplikt.
Hjemdal har på sin side ikke tilkjennegjort hvilke oppdaterte faktagrunnlag hun støtter seg på når hun hevder at en medfinansieringsplikt er unødvendig. Når Hjemdal summarisk avviser høringsnotatet som utilstrekkelig oppdatert og faktabasert, er det grunn til å tro at Hjemdal først blir fornøyd med fakta som bekrefter hennes egen virkelighetsoppfatning.