Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 1548 · 2022-2023

Hvordan vil statsråden sørge for økt folkelig oppslutning og aksept for utbygging av mer fornybar energi?

Ane Breivik (V) stilte spørsmålet til olje- og energiministeren, Terje Aasland, 1. mars 2023. Svaret kom 7. mars 2023.

Til
Olje- og energiministeren · Terje Aasland
Datert
1. mars 2023
Besvart
7. mars 2023

Spørsmål

Hvordan vil statsråden sørge for økt folkelig oppslutning og aksept for utbygging av mer fornybar energi?

Begrunnelse

Det er over 500 dager siden Høyesterett slo fast at utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk på Fosen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27. De siste dagene har konflikten eskalert, med aksjoner utenfor flere departementer.
Vi vet at vi må trappe opp produksjonen av fornybar energi voldsomt for å nå klimamålene våre. Energikommisjonen ser det som realistisk at vindkraftproduksjonen kan økes med 5-10 TWh frem mot 2030.
Våre egne erfaringer med landbasert vindkraft tyder på at den grønne omstillingen ikke kan gjennomføres uten lokal forankring og aksept. I alle fall ikke med det tempoet som oppfyllelse av klimamålene våre krever.
Undersøkelser gjennomført fra EU-hold understreker at en av de største barrierene mot omlegging til fornybar energi, er motstand fra miljøer som berøres direkte av naturinngrepene. Det EU-finansierte WinWind-prosjektet peker blant annet på åpen og ærlig kommunikasjonen og reel medvirkning i planlegging- og beslutningsprosessene som svært avgjørende for å fremme samfunnsaksept.

Svar

Olje- og energiministeren Terje Aasland, 7. mars 2023

Regjeringen mener Norge både må øke sin produksjon av fornybar energi og samtidig bruke energien mer effektivt. Dette er avgjørende for å lykkes med det grønne skiftet, nå våre klimamål og sikre tilgang på rimelig og fornybar kraft. Energikommisjonen har også pekt på dette.
Jeg oppfatter at det er bred enighet om at det er behov for mer fornybar energi. Energipolitikken er imidlertid ikke uten dilemmaer. Kraftproduksjon og kraftledninger kan ha store konsekvenser for natur eller lokalsamfunn. Dette er en utfordring energimyndighetene arbeider med fortløpende, blant annet ved å sikre et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om miljø og lokale interesser og ved å sikre grundige prosesser der berørte parter blir involvert og lyttet til. Involvering må kreve noe tid, men jeg ser ikke det som en direkte motsetning til raskere prosesser. Vi må lykkes med begge deler, og dårlig involvering vil ofte føre til at det brukes mer tid fordi det blir behov for nye runder sent i en konsesjonsprosess.
Regjeringen er også tydelig på at samiske interesser skal ivaretas i alle ledd i konsesjonsbehandlingen, og kraftutbygging og styrking av overføringsnettet skal ta tilbørlig hensyn til samisk kultur og næring.
Regjeringen gjennomfører også endringer av konsesjonssystemet for å sikre tidlig involvering og bedre aksept, blant annet som oppfølging av Meld. St. 28 (2019-2020) Vindkraft på land – endringer i konsesjonsbehandlingen. Vi har nylig hatt på høring forslag til endringer i plan- og bygningsloven når det gjelder behandlingen av vindkraftverk, for å styrke kommunenes rolle i planlegging og utbygging av vindkraft på land.
For regjeringen er det viktig at mer av verdiene som skapes skal legges igjen lokalt. Vi har derfor foreslått endringer i skattlegging av vindkraft, slik at kommunene skal sikres en større andel av inntektene.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Ane Breivik →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.