En ung Iransk kvinne har blitt utsatt for tvangsekteskap og vold i Iran, men blir nektet asyl i Norge. Til tross for at hun er kvinnerettsaktivist og risikerer fengsel i Iran henviser norske …

En ung Iransk kvinne har blitt utsatt for tvangsekteskap og vold i Iran, men blir nektet asyl i Norge. Til tross for at hun er kvinnerettsaktivist og risikerer fengsel i Iran henviser norske utlendingsmyndigheter henne til internflukt som alternativ til asyl i Norge.
Mener justisministeren det er trygt for slike kvinneaktivister å returnere til Iran?

Kvinnen blir altså henvist til internflukt samtidig som moralpolitiet i Iran slår hardt ned på feil bruk av hodeplagg. Dette har startet en protestbølge, som iranske myndigheter har møtt med brutal vold. Så langt er 300 demonstranter drept siden september. FNs menneskerettighetsråd har fordømt Irans undertrykkelse av fredelige demonstranter og beordret en gransking. Det virker ikke som om justisministeren har tatt innover seg hvilken brutal virkelighet kvinneaktivister i Iran nå opplever.

Etter utlendingsloven er det Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler enkeltsaker etter loven. Det er altså UDI og UNE som avgjør om vilkårene for beskyttelse (asyl) er oppfylt. Et helt sentralt vilkår for å få beskyttelse er at utlendingen risikerer forfølgelse eller står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet. Hvorvidt dette er tilfelle i en konkret sak, er vurderinger jeg ikke har myndighet til å gå inn i eller kan overprøve med mindre saken gjelder grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.
Generelt vil landinformasjon som beskriver situasjonen for bestemte grupper asylsøkere i deres hjemland være viktig i alle asylsaker for å kunne vurdere om det er fare for forfølgelse eller overgrep ved retur. UDI og UNE følger situasjonen i ulike land tett for å sikre at de har oppdatert informasjon til enhver tid. Jeg tilføyer at dersom en utlending mener at et endelig avslag i en asylsak er fattet på uriktig grunnlag, kan saken bringes inn for norske domstoler.