Mitt spørsmål går til statsråd Trettebergstuen. TV 2 hadde nylig en sak som beskrev hvordan en trener, som også var politimann, i over 20 år hadde trakassert utøvere seksuelt og begått seksuelle …

Mitt spørsmål går til statsråd Trettebergstuen.

TV 2 hadde nylig en sak som beskrev hvordan en trener, som også var politimann, i over 20 år hadde trakassert utøvere seksuelt og begått seksuelle overgrep. Flere varsler og anmeldelser hadde kommet inn. Sju jenter fortalte om alt fra beføling og sexprat til voldtekt. Jentene varslet til klubben, og de anmeldte til politiet. Foreldre prøvde også i flere år å stoppe treneren. Denne saken er dessverre ikke enestående, men den viser hvordan gjentatte varsler mot en overgriper ikke har ført til at vedkommende ble stoppet. Tvert imot fikk han fortsette som trener – også i nye idrettslag.

Norges idrettsforbund har innført flere tiltak for å få slutt på dette, men de er også tydelige på at de trenger bedre verktøy for å kunne håndtere det. Det har vært dialog mellom NIF og Kultur- og likestillingsdepartementet over flere år. Jeg vet at det har vært mange runder, og også at departementet har etterlyst mer informasjon, at idretten har svart på spørsmål og gitt opplysninger, og at det har vært etterspurt enda mer informasjon. Idretten har vært tydelig på hva det er de trenger: NIF har behov for en lovhjemmel for at idretten skal kunne behandle bl.a. opplysninger om straffbare forhold og lovovertredelser, og de må kunne sørge for at varsler kan følges opp på en bedre måte for å kunne beskytte barn og unge.

Jeg vet at også statsråden ønsker å få en slutt på dette, men det tar for lang tid. Det framstår som om det i for stor grad er opp til idretten å komme opp med en løsning. Men det haster å få på plass en løsning, slik at foreldre kan være trygge på å sende barna sine til idretten, og at barn og unge skal kunne være trygge.

Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Mener ikke statsråden at regjeringen burde kunne innta en mer proaktiv rolle, og med ressursene som er tilgjengelig, i både Kultur- og likestillingsdepartementet og Justisdepartementet, nedsette en ad hoc-gruppe som sammen med idretten kan få på plass en løsning raskere? Ville ikke det være en mer effektiv måte å løse dette på?