Hvor lenge skal regjeringen sitte å se på kommunenes behov for økt tilskudd til utleieboliger før dette gjeninnføres?

Hvor lenge skal regjeringen sitte å se på kommunenes behov for økt tilskudd til utleieboliger før dette gjeninnføres?

Arbeids- og inkluderingsministeren avholdte 17.02 en pressekonferanse om mottak av flyktninger i 2023. Der ble det gitt opplysninger om at mange kommuner har utfordringer med å bosette det antallet de er anmodet om. Kommunene har hittil sagt ja til 22 390, men en del kommuner har fått forlenget frist. Av de kommunene som var registrert 17. februar så hadde om lag én av fire fattet et vedtak om å bosette færre enn det som IMDi anmodet om. IMDi-direktøren uttalte at det kan være et gap på minimum 3 000 bosettinger sammenlignet med anmodningen.
Det er bekymringsfullt at kapasiteten er presset når statsråden samtidig sier at kommunene må være forberedt på å få nye, økte bosettingsanmodninger allerede våren 2023. UDIs anslag for ankomster fra Ukraina er pt. 40 000 i 2023, i tillegg forventes en økning i andre asylsøkere.
Kommunene har lenge pekt på at press i boligmarkedet som begrunnelse for at det er vanskelig å komme regjeringens anmodninger i møte. Regjeringen har sagt de følger situasjonen tett, men har foreløpig ikke kommet med tiltak for å hjelpe kommunene.

Arbeids- og inkluderingsministeren har sendt dette skriftlege spørsmålet vidare til meg, fordi eg er ansvarleg for bustadpolitikken.
Kommunane har i 2022 busett om lag 35 000 flyktningar frå Ukraina. Det viser at kommunane har gjort ein formidabel jobb. Vi planlegg for at dei også i 2023 må busette minst like mange som i 2022. Då er det viktig at tilgangen på bustader er god. Vi følgjer situasjonen nøye, også om det blir behov for mellombels å gjeninnføre tilskot til utleigebustader. Det kjem vi eventuelt tilbake til i dei ordinære budsjettprosessane.
Når Mari Holm Lønseth skriv at det ikkje har kome tiltak frå regjeringa for å hjelpe kommunane så er ikkje det riktig. Eg vil informere representanten om andre bustadtiltak vi gjer.
I mai 2022 innførte vi mellombelse føresegner i plan- og bygningslova for å handtere tilstrøyminga av fordrivne ukrainarar. Det blei mellom anna gjort for å sikre tilstrekkeleg kapasitet for innkvartering, busetting, barnehage og skule. Eg er kjent med at fleire kommunar i dag først og fremst bruker beredskapsheimelen til å sikre mellombels innkvartering (asylmottak), barnehage og skular.
I tillegg har vi nyleg hatt på høyring eit forslag om ei mellombels føresegn i husleigelova. Forslaget gir høve til å inngå avtale om utleige av fritidsbustad med minstetid på eitt år, i staden for mistetida på tre år som gjeld for tidfesta leigekontraktar. Ved utleige av ein bustad er det slik at kommunen kan garantere for pliktene til den som leiger ved å bruke eit garantidokument. Vi har no oppdatert standarddokumentet for kommunal husleigegaranti som gir utleigar meir tryggleik. Vi har òg sendt brev til alle kommunane med informasjon om ordninga.
Meir bruk av garantidokumentet som departementet har utarbeidd kan føre til at fleire vil leige ut, fordi utleigar vil vere betre sikra dersom det oppstår problem i leigeforholdet.
Kommunal husleigegaranti er derfor eit godt hjelpemiddel i arbeidet med å busette flyktningar.