Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 1440 · 2022-2023

Mener statsråden at plasseringen for havvindutbyggingen (Utsira Nord) er i tråd med vedtak fattet i Stortinget som sier at det skal tas hensyn til «viktige naturverdier», «sameksistens», «miljøeffekter» og til og med ha en «lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid»?

Sofie Marhaug (R) stilte spørsmålet til olje- og energiministeren, Terje Aasland, 20. februar 2023. Svaret kom 27. februar 2023.

Til
Olje- og energiministeren · Terje Aasland
Datert
20. februar 2023
Besvart
27. februar 2023

Spørsmål

Mener statsråden at plasseringen for havvindutbyggingen (Utsira Nord) er i tråd med vedtak fattet i Stortinget som sier at det skal tas hensyn til «viktige naturverdier», «sameksistens», «miljøeffekter» og til og med ha en «lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid»?

Begrunnelse

Det er fortsatt uklart hva slags betydning havvindutbyggingen på Utsira Nord vil få for fuglelivet. BirdLife Norge er bekymret, særlig for plasseringen av turbinene som de mener vil gå midt i trekket til millioner av sjøfugl (NRK Rogaland 19. februar). Norsk institutt for naturforskning (NINA) skal registrere ny data i området fra 1. mars.
I forbindelse med Stortingets behandling av Energimeldingen, ble det fattet en rekke vedtak som legger til grunn at hensyn til «viktige naturverdier», «sameksistens» og «miljøeffekter». I vedtak XIX står det til og med at «utbygging og drift [av havvindparker og annen fornybar energi] skal gjøres på en måte som sikrer svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid».
Utbyggingen av Utsira Nord er allerede sendt ut på høring, før vi har fått oppdatert naturkartlegging. Videre er det varslet at havvindutlysningen for Utsira Nord vil komme i første kvartal 2023. Det kan synes prematurt å gå så hardt ut på utbyggersiden, uten å en gang ha satt i gang den nye kartleggingen.

Svar

Olje- og energiministeren Terje Aasland, 27. februar 2023

Regjeringen har store ambisjoner for utviklingen av havvind i Norge. Regjeringens ambisjon er at det skal åpnes for områder for 30 000 MW havvind innen 2040. Målet med satsingen er at havvind skal bidra til industriutvikling, legge til rette for innovasjon og teknologiutvikling og gi økt utslippsfri kraftproduksjon. Skal vi lykkes med dette, er det svært viktig at det skjer gjennom god sameksistens med andre næringer og gjennom at det tas hensyn til miljø og natur.
I statsbudsjettet for 2023 er bevilgningen til sjøfuglprogrammet SEAPOP og Seatrack økt med 10 mill. kroner, slik at Olje- og energidepartementets totale bevilgning for 2023 er 13 mill. kroner. Formålet er at programmet skal gi bedre kunnskap om utbredelse, tilstand og utvikling av norske sjøfuglbestander i lys av menneskelig aktivitet i havområdene og kystsonen. Den økte bevilgningen er foreslått benyttet til supplerende undersøkelser gjennom langtidsovervåkingsprogrammet for sjøfugl i områder som er aktuelle for fornybar energiproduksjon til havs.
I 2020 ble Utsira Nord åpnet for fornybar energiproduksjon til havs. Som grunnlag for åpningen er det gjennomført en strategisk konsekvensutredning hvor det blant annet er gjort utredninger for sjøfugl, sjøpattedyr og bunnsamfunn. Jeg planlegger å lyse ut prosjektområder for fornybar energiproduksjon i Utsira Nord innen første kvartal i år. Som en del av forberedelsene til dette sendte jeg i desember i fjor på høring rammer for utbygging av havvind i Utsira Nord. I denne høringen fremkommer det at regjeringen ønsker å tildele prosjektområder til fornybar energiproduksjon basert på kvalitative kriterier. Bærekraft er foreslått som et av hovedkriteriene. Her vil tilbudene vurderes ut fra blant annet miljø og sameksistens.
Den som får tildelt et prosjektområde får en tidsavgrenset enerett til å gjennomføre en prosjektspesifikk konsekvensutgreiing og å søke om konsesjon. Konsekvensutredningen skal gi en spesifisert beskrivelse og vurdering av virkningene energianlegget kan ha for miljø og samfunn, som skal inneholde utredninger om blant annet fugl, fisk, naturtyper og annet naturmangfold. Konsekvensutredningen skal også inneholde en beskrivelse av nåværende miljøtilstand og en oversikt over hvordan miljøet trolig vil utvikle seg dersom planen ikke blir gjennomført. Beskrivelsen skal omfatte positive, negative, direkte og indirekte virkninger på kort og lang sikt.
Konsesjonssøknaden skal deretter behandles i samsvar med havenergilova. Det følger av § 1 at loven skal legge til rette for utnytting av fornybare energiressurser til havs i samsvar med samfunnsmessige målsettinger. Havvind sin påvirkning på sjøfugl er en av interessene som ivaretas i konsesjonsbehandlingen.
Jeg mener konsesjonsprosessen for havvind på en god måte ivaretar hensynet til viktige naturverdier og sameksistens og dermed er i tråd med Stortingets vedtak.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Sofie Marhaug →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.