Mener statsråden at Stortinget ikke lenger kan legge til grunn makrotallene for norsk økonomi som regjeringen leverer i de årlige statsbudsjettet når budsjettet skal behandles og er det slik at denne …

Mener statsråden at Stortinget ikke lenger kan legge til grunn makrotallene for norsk økonomi som regjeringen leverer i de årlige statsbudsjettet når budsjettet skal behandles og er det slik at denne regjeringen mener Stortinget for fremtiden bør skaffe seg ekspertise til å lage egne makrotall for norsk økonomi?

I Stortingets debatt om (Innst. 171 S (2022–2023), jf. Dokument 8:15 S (2022–2023)) kom statsråd Ingvild Kjerkol med følgende utsagn: «Det håndterer vi gjennom å kompensere for lønns- og prisstigningen. Det har jeg ikke sett at Fremskrittspartiet ivaretok i sitt alternative helsebudsjett». Statsråden henviste til den varslede justeringen av statsbudsjettet som ennå ikke er fremlagt for Stortinget, og som Stortinget dermed ikke har hatt forutsetninger for å vurdere. Representanten antar at statsråden er kjent med at det er regjeringen som legger frem prognoser for lønns- og prisvekst for Stortinget. Det som er oppsiktsvekkende er at denne regjeringen allerede 34 dager etter at statsbudsjettet trådte i kraft sendte ut en pressemelding der de i realiteten innrømmer så grove bommerter på anslagene, at budsjettet allerede har gått ut på dato.

I tråd med vanlig budsjettpraksis ble konsumprisanslagene i nasjonalbudsjettet utarbeidet tidlig i august. Den gang anslo regjeringen den underliggende prisstigningen til 3,1 pst. i 2023. Til sammenligning var anslagene fra SSB (økonomiske analyser 2/2022) og Norges Bank (pengepolitisk rapport 2/2022) på samme tid henholdsvis 2,7 pst. og 3,3 pst.
I nasjonalbudsjettet i oktober skrev regjeringen:

«De høye inflasjonstallene som har kommet for juli og august, etter at budsjettanslagene ble utarbeidet, indikerer at KPI-veksten kan bli høyere enn lagt til grunn i denne meldingen.», og videre; «Skulle den økonomiske utviklingen gjennom 2023 bli vesentlig annerledes enn lagt til grunn (..), kan budsjettopplegget justeres. Revidert nasjonalbudsjett i mai er i så fall en stasjon for dette, og det kan også gjøres justeringer på andre tidspunkt dersom endringene i den økonomiske situasjonen er store.»

Prisveksten i 2023 ligger an til å bli høyere enn ventet, noe som gir en utilsiktet innstramming i budsjettet. Derfor vil regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som legges frem 11. mai, fremme forslag for Stortinget om en pris- og lønnsjustering av budsjettet basert på oppdaterte anslag for pris -og lønnsveksten.