Den siste måneden har vi snakket mye om helsepersonell, og helsepersonellkommisjonens rapport har gitt oss ganske mye grunnlag for debattene videre. Men samtidig som helsepersonellkommisjonen kom med …

Den siste måneden har vi snakket mye om helsepersonell, og helsepersonellkommisjonens rapport har gitt oss ganske mye grunnlag for debattene videre. Men samtidig som helsepersonellkommisjonen kom med sin rapport, ser vi stadig vekk nye fortellinger fra «gølvet» i norske sykehus, og også fra dem som velger å forlate det offentlige helsevesenet.

Jeg skal fortelle om to leger som begge har sluttet i det offentlige helsevesenet den siste tiden. Årsakene de oppgir, er arbeidsforhold og faglig relevante oppgaver. Den 4. februar kunne vi lese om kirurgen Vidar Opland som begynte som kirurg ved Aleris for snart to år siden. Han fortalte at hos Aleris fikk han tatt fem operasjoner om dagen, mens i det offentlige sykehuset fikk han kun tatt én operasjon, muligens to, på grunn av alt papirarbeidet. Hos de private var det helsesekretærene som tok seg av det. Overlegen Thorbjørn Brook Steen sluttet denne måneden ved Oslo universitetssykehus. Han fortalte om et system som gir altfor sterk styring på måltall og for lite på behandling, på omsorg og på det mellommenneskelige. Dette er bare to av mange historier.

I helsepersonellkommisjonen pekte de på at en må gi arbeidsgiver lovfestet rett til hardere arbeidsvilkår for ansatte i offentlig helse og omsorg. Er statsråden enig i at et slikt grep kan føre til økt overgang til private aktører og dermed forverre situasjonen for tilfang av helsepersonell i det offentlige?