Jeg er nok ikke den eneste som synes det er vanskelig å vite hva regjeringspartiene egentlig mener om helt sentrale spørsmål i energi- og miljøpolitikken. Utenfra opplever en et evigvarende og …

Jeg er nok ikke den eneste som synes det er vanskelig å vite hva regjeringspartiene egentlig mener om helt sentrale spørsmål i energi- og miljøpolitikken. Utenfra opplever en et evigvarende og offentlig seminar med intern uenighet i Arbeiderpartiet og Senterpartiet om alt fra utenlandskabler til strømstøtte. Det er nok av eksempler å ta av også i miljøpolitikken.

For rundt et år siden fulgte Arbeiderpartiet etter Fremskrittspartiet og åpnet for å se nærmere på vannkraftutbygging på en miljømessig skånsom måte i enkeltvassdrag som er vernet. Kun et par uker senere rykket klima- og miljøministeren ut på Twitter og uttalte bl.a. at «[v]ern er vern, og vernede vassdrag skal forbli vernet».

Den regjeringsoppnevnte energikommisjonen som skulle snu alle stener for å finne ny kraft, fikk ikke engang lov til å se på problemstillingen og hoppet elegant over hele spørsmålet uten nøyere utredninger – før vi denne uken igjen kunne lese at Arbeiderpartiets eget energiutvalg åpner for utbygging av vernede vassdrag.

Nå har undertegnede sittet i energi- og miljøkomiteen i snart seks år og fatter egentlig ikke hva regjeringen mener på et så sentralt punkt som juvelen i det norske kraftsystemet, for å bruke min kollegas uttrykk. Det er for meg helt forståelig at mange vanlige innbyggere og bedrifter ikke forstår hvordan en skal navigere i dette landskapet.

Kan statsråden en gang for alle utelukke at regjeringen vil tillate utbygging av ny vannkraft i vernede vassdrag?