Hva er bakgrunnen for at Språkrådet ikke har fått møte politisk ledelse i Kultur- og likestillingsdepartementet det siste året?

Hva er bakgrunnen for at Språkrådet ikke har fått møte politisk ledelse i Kultur- og likestillingsdepartementet det siste året?

Språkrådet er statens forvaltningsorgan i språkspørsmål og følger opp den norske språkpolitikken på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Språkrådet arbeider for å styrke det norske språket og språkmangfoldet i landet.
Søndag kveld publiserte Aftenposten et innlegg fra styret i Språkrådet der det kom fram at styret vurderer å trekke seg fra sine oppgaver, fordi de ikke har oppnådd dialog med politisk ledelse i Kultur- og likestillingsdepartementet siden januar i 2022.
Språkrådet oppgir at de ønsker et møte med politisk ledelse for blant annet å ta opp den stadig økende bruken av engelsk på bekostning av norsk innenfor en rekke samfunnsområder, deriblant universitets- og høgskolesektoren, samt vilkårene for nynorsk og de utsatte urfolks- og minoritetsspråkene.

Styreleder i Språkrådet ble invitert til møte med politisk ledelse i departementet i januar 2022, mindre enn tre måneder etter at regjeringen tiltrådte. I tillegg er det gjennomført etatsstyringsmøter mellom Språkrådet og Kultur- og likestillingsdepartementet to ganger i 2022. I desember 2022 inviterte statssekretærene i Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet til et møte om norsk fagspråk, der også Språkrådet deltok. Regjeringen informerte i møtet at vi vil utvikle en handlingsplan for norsk fagspråk. I samme møte varslet politisk ledelse at Språkrådet vil være en viktig aktør i utviklingen av handlingsplanen, og at det vil avholdes flere treffpunkt i løpet av våren mellom Språkrådets ledelse og politisk ledelse. Utover dette er det tett og løpende kontakt mellom administrasjonen i Språkrådet og departementet om faglige og administrative spørsmål.
Jeg er enig med styret i Språkrådet i at det er en stor og viktig samfunnsoppgave å sikre norsk språk og minoritetsspråkene våre. Derfor har regjeringen prioritert arbeidet med forslag til en boklov, et av de viktigste tiltakene for å sikre norsk språk. Vi har styrket bibliotekene, innkjøpsordningene for sakprosa og er i gang med å utvikle en leselyststrategi. Det å sikre at alle har tilgang på den litteraturen som er riktig for seg, på norsk, er en tydelig prioritet for regjeringen. Vi prioriterte derfor språk, leselystorganisasjoner og litteraturfeltet i statsbudsjettet for 2023, og økte budsjettet til Språkrådet med 1 mill. kroner i et ellers stramt budsjett.