Anser statsråden at lovforslagene som beskrevet i Prop. 31 L (2022-2023) gjør endringer i straffeloven for å kriminalisere samarbeid med fremmed etterretning om å utøve påvirkningsvirksomhet …

Anser statsråden at lovforslagene som beskrevet i Prop. 31 L (2022-2023) gjør endringer i straffeloven for å kriminalisere samarbeid med fremmed etterretning om å utøve påvirkningsvirksomhet overflødig, og, hvis ikke, hvordan anser statsråden at Prop. 31L (2022-2023) skal forholde seg til forslaget om endringer i straffeloven knyttet til påvirkningsvirksomhet?

I Prop. 31 L (2022–2023) Endringer i politiloven og politiregisterloven (PSTs etterretningsoppdrag og bruk av åpent tilgjengelig informasjon) blir PSTs anledning til å arbeide for å avdekke fremmedstatlig påvirkning nevnt flere ganger, og det skrives at det er «ønskelig at PST skal kunne kartlegge […] påvirkningsoperasjoner fra andre land». På nåværende tidspunkt er det å gjennomføre en påvirkningsoperasjon på vegne av en fremmed stat i utgangspunktet ikke ulovlig. 12. mai 2021 sendte imidlertid Justis- og beredskapsdepartementet ut forslag til endringer i straffeloven, straffeprosessloven og politiloven som kriminaliserer samarbeid med fremmed etterretningstjeneste om å utøve påvirkningsvirksomhet på høring. Som påpekes i blant annet Forsvarsdepartementets høringssvar kan det oppfattes som at lovforslaget i Prop. 31 L står i kontrakt til forslaget om å kriminalisere samarbeid med fremmed etterretningstjeneste om å utøve påvirkningsvirksomhet, fordi endringene foreslått i Prop. 31 L vil gi PST anledning til å kartlegge aktivitet på nett og i sosiale medier for å avdekke påvirkningsoperasjoner uavhengig av om disse er kriminalisert eller ikke. I den forbindelse er det ønskelig med en utdypning av hvorvidt statsråden mener at Prop. 31L (2022-2023) – når det gjelder påvirkningsoperasjoner – gjør forslaget om endringer i straffeloven mv. knyttet til påvirkningsvirksomhet overflødig, og, hvis ikke, hvordan statsråden mener at Prop. 31L (2022-2023) skal forholde seg til forslaget om endringer i straffeloven knyttet til påvirkningsvirksomhet.

I Prop. 31 L (2022–2023) foreslås lovfesting av at PST skal utarbeide analyser og etterretningsvurderinger om forhold som kan true nasjonale sikkerhetsinteresser, og i den forbindelse lagre og analysere åpent tilgjengelig informasjon. Endringene er foreslått i politiloven og politiregisterloven. Påvirkningsvirksomhet fra fremmede stater kan være en slik trussel. Analysene og etterretningsvurderingene vil ikke være individrettet, men skal danne grunnlag for beslutningsstøtte for å prioritere innsatsområder, ressurser og tiltak. Forslaget i proposisjonen gjør ingen endringer i hva som er straffbart, og gir heller ikke PST mulighet til å bruke skjulte tvangsmidler i flere tilfeller enn de kan i dag.
Forslaget om endringer i straffeloven, som ble sendt på høring av den forrige regjeringen i mai 2021, gikk ut på å gjøre det straffbart å samarbeide med fremmede staters etterretningstjenester i påvirkningsøyemed. I høringsnotatet ble det også foreslått å åpne for at PST kan bruke skjulte tvangsmidler for å forebygge, avverge og etterforske påvirkningsvirksomhet. Dersom et slikt lovforslag fremmes for og vedtas av Stortinget, vil det muliggjøre strafforfølging av enkeltpersoner for samarbeid med fremmed etterretningstjeneste om å utøve påvirkningsvirksomhet.
Jeg mener derfor at forslaget i Prop. 31 L (2022–2023) og et eventuelt fremtidig forslag om kriminalisering av påvirkningsvirksomhet vil utfylle hverandre. Samlet sett vil forslaget som nå ligger til behandling i Stortinget og et eventuelt forslag om å kriminalisere påvirkningsvirksomhet, gi PST et bedre og mer oppdatert regelverk for å møte truslene vi står overfor, både på et overordnet nivå og individnivå.
Som kjent var en rekke høringsinstanser kritiske til forslaget om å kriminalisere påvirkningsvirksomhet. Det er viktig at et eventuelt lovforslag både gir PST de virkemidler de trenger, samtidig som personvernet og ytringsfriheten ivaretas på en god måte. Jeg har derfor til vurdering hvordan høringsinnspillene kan hensyntas på en hensiktsmessig måte i et justert lovforslag.