Skriftlig spørsmål nr. 1341 · 2022-2023
Kan statsråden stadfeste at Vestland fylkeskommune vil få kompensert meirkostnader når dei no har vedteke eit anbodsgrunnlag for hurtigbåt med eit absolutt minimumskrav om minst 70 % nullutsleppsdrift, og klimagassreduksjon på over 85 %?
Liv Kari Eskeland (H) stilte spørsmålet til klima- og miljøministeren, Espen Barth Eide, 11. februar 2023. Svaret kom 24. februar 2023.
- Fra
- Liv Kari Eskeland (H)
- Til
- Klima- og miljøministeren · Espen Barth Eide
- Datert
- 11. februar 2023
- Besvart
- 24. februar 2023
Spørsmål
Kan statsråden stadfeste at Vestland fylkeskommune vil få kompensert meirkostnader når dei no har vedteke eit anbodsgrunnlag for hurtigbåt med eit absolutt minimumskrav om minst 70 % nullutsleppsdrift, og klimagassreduksjon på over 85 %?
Begrunnelse
Vestland Fylkeskommune har i tråd med Stortinget og regjeringas ønskjer vedteke å lyse ut anbod for nye hurtigbåtar med eit absolutt minimumskrav om minst 70 % nullutsleppsdrift, og klimagassreduksjon på over 85%. Noverande avtale går ut 2026, og det var difor naudsynt å gjera vedtak for at ein skulle koma i mål med prosessen. Det synes likevel uklart om ein fullt ut får kompensert eventuelle meirkostnader ved å gå frå fossil drift til fornybare energiberarar. Viser her til Hurdalsplattformen:
"Kompensere fylkeskommunene for merkostnader ved å velge lav- og nullutslippsteknologi ved anskaffelser av ferger og hurtigbåter."
Svar
Klima- og miljøministeren Espen Barth Eide, 24. februar 2023
Vestland fylkeskommune har vært tidlig ute med å kreve nullutslippsteknologi for ferger og nå hurtigbåter. Under forrige regjering var det også et stort ønske om at staten skulle ta en større del av merkostnadene ved overgangen til ny teknologi. Jeg er derfor glad for at denne regjeringen i Hurdalsplattformen ønsker å «Kompensere fylkeskommunene for merkostnader ved å velge lav- og nullutslippsteknologi ved anskaffelser av ferger og hurtigbåter.»
I Statsbudsjettet for 2021 ble 100 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til fylkeskommunene begrunnet med å gi fylkeskommunene mulighet til å prioritere lav- og nullutslippsløsninger for ferjer og hurtigbåter. To tredjedeler av dette beløpet ble fordelt etter tallet på el-ferjer, mens resten ble fordelt etter ferjekriteriet i kostnadsnøkkelen. I Statsbudsjettet for 2023 er dette kostnadsjustert, og 106,2 mill. kroner blir nå fordelt på denne måten og med denne begrunnelsen.
I tillegg har Regjeringen satt av 40 millioner kroner til Hurtigbåtprogrammet i statsbudsjettet for 2023. Her kan fylkeskommuner søke støtte til prosjekter som støtter nettopp slike utslippsreduserende tiltak for hurtigbåter. Formålet med ordningen er å framskynde utviklingen av hurtigbåter som driftes uten klimagassutslipp.
Hvordan regjeringen velger å følge opp Hurdalsplattformens formuleringer skjer gjennom ordinære prosesser, i dette tilfellet gjennom budsjettproposisjonene og i kommuneproposisjonen.
Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030. Fylkeskommunene er en stor transportkjøper, og skal vi nå de ambisiøse utslippsmålene er det viktig at alle bidrar til utslippsreduksjonen. Den maritime sektoren er svært omstillingsvennlig, men for å få fortgang på utviklingen må det skapes et marked. Her har det offentlige et særlig ansvar for å lede an. Regjeringen er derfor positiv til at Vestland Fylkeskommune følger opp med å anskaffe klimavennlige hurtigbåter.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Liv Kari Eskeland →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.