Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 1327 · 2022-2023

Statnett sin kortsiktige markedsanalyse fra november 2022 angir et kraftunderskudd i normalår i 2027 på 2 TWh. Kan statsråden redegjøre for hvor stort kraftunderskudd Norge kan få i et tørrår når vi …

Ane Breivik (V) stilte spørsmålet til olje- og energiministeren, Terje Aasland, 10. februar 2023. Svaret kom 16. februar 2023.

Til
Olje- og energiministeren · Terje Aasland
Datert
10. februar 2023
Besvart
16. februar 2023

Spørsmål

Statnett sin kortsiktige markedsanalyse fra november 2022 angir et kraftunderskudd i normalår i 2027 på 2 TWh.
Kan statsråden redegjøre for hvor stort kraftunderskudd Norge kan få i et tørrår når vi har et kraftunderskudd på 2 TWh i normalår, og hvilke konsekvenser dette kan medføre for husholdninger og næringsliv?

Begrunnelse

Norge har alltid hatt et værbasert kraftsystem, hvor tilsig til vannkraftsystemet har variert mellom ulike år. Det er en høy korrelasjon mellom tilsig som gir høy produksjon fra både regulert og uregulert vannkraft og vindkraftproduksjon i Norge. Siden nedbør kommer fra lavtrykksystemer som også gir vind, vil nedbørsrike år ofte sammenfalle med år med høy vindkraftproduksjon.

Svar

Olje- og energiministeren Terje Aasland, 16. februar 2023

Det finnes i dag ulike analyser av utviklingen i kraftforsyningen fram mot 2030, som alle er basert på usikre forutsetninger. Dette gjelder spesielt hvilken forbruksvekst som vil realiseres framover. I sine analyser peker Statnett på at et eventuelt kraftunderskudd antas å være kortvarig, før ny kraftproduksjon forventes å komme inn rundt 2030. I NVEs langsiktige analyser fra 2021 anslås det et fortsatt kraftoverskudd i Norge for 2030 og 2040, men kraftoverskuddet vil være lavere enn i dag. NVE kommer om kort tid med oppdaterte prognoser.
Norge har, som representanten peker på, alltid hatt et værbasert kraftsystem, hvor tilsig har variert mellom ulike år. Vi har i utgangspunktet et kraftsystem som er godt rustet til å ta høyde for tørrår. Den regulerbare vannkraften, og særlig flerårsmagasinene, spiller en viktig rolle i å balansere kraftsystemet, og vil bidra i situasjoner med lite tilsig. Likevel har vi også tidligere hatt situasjoner hvor vi har vært avhengige av import, og det med mindre importkapasitet enn vi har i dag. Dette behøver ikke å være en utfordring for forsyningssikkerheten av kraft i Norge. Vår erfaring med reguleringen av et væravhengig kraftsystem i kombinasjon med økte importmuligheter fra våre naboland gjør oss mindre utsatt ved variasjoner i tilsig.
Samtidig har regjeringen vært tydelig på at vi trenger mer kraft. Derfor har vi blant annet gjenåpnet konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land, og varslet at vi vil lyse ut områder for utbygging av havvind. Vi vil legge til rette for utbygging av mer vannkraft, og arbeider med å styrke innsatsen på energieffektivisering. Vi jobber nå videre med oppfølgingen av Energikommisjonens anbefalinger.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Ane Breivik →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.