Før jul godkjente Vegdirektoratet kort tunnel med bratt stigning på Rv. 13 i Suldal. Hovedargumentet for å velge kort tunnel, selv om det krever dispensasjon, har vært at prosjektet da ikke …

Før jul godkjente Vegdirektoratet kort tunnel med bratt stigning på Rv. 13 i Suldal. Hovedargumentet for å velge kort tunnel, selv om det krever dispensasjon, har vært at prosjektet da ikke overstiger grensen for å utløse krav om KS2. Det kan gi raskere byggestart. Samtidig er det stor skepsis til løsningen med kort tunnel lokalt.
Er det slik at regjeringens foretrukne løsning nå er kort tunnel, hvor stor er egentlig kostnadsbesparelsen, og hva skjer hvis det viser seg at også kort tunnel overstiger grensen for å utløse KS2?

Rv. 13 Lovraeide–Rødsliane er en av landets mest omtalte veistrekninger, med god grunn. Den er svært rasutsatt, og det har i årevis vært snakket om å bygge tunnel. Alle partier, regjeringer og politikere har sagt at de ønsker å gjøre noe, men fremdriften er minimal.
Den foreløpig siste omdreiningen i saken er at Statens vegvesen ønsket å korte ned tunnelen for å unngå at krav om ekstern kvalitetssikring (KS2) slo inn. Men det betyr samtidig at den må bli brattere. Før jul sa Vegdirektoratet ja til dispensasjonssøknaden om dette.
Det kan virke som man på myndighetshold, både i regjering og SVV, nå reelt sett har valgt kort tunnel som foretrukne løsning. Når saken til slutt når Stortinget, vil det da bare være med bare én mulighet: Kort tunnel.
Med det siste årets kraftige prisvekst på anleggsarbeid, er det samtidig et åpent spørsmål om forutsetningen om at man skal klare å unngå å utløse KS2, fortsatt gjelder. Hva skjer da? Det har foreløpig ingen svart på.
Det er stor skepsis lokalt i Suldal til løsningen med kort og bratt tunnel. Lang tunnel-løsningen er dessuten ferdig utredet, den mangler bare KS2. Vi kan dermed havne i en situasjon hvor det likevel ikke er noen tidsbesparelse i å velge kort tunnel, og hvor forsinkelsene og merarbeidet ved å velge kort tunnel spiser opp deler av innsparingen valget av kort tunnel var ment å gi.
Det statlige utredningsregimet er heller ikke hogget i stein. Det har skjedd før at statlige etater har fraveket det for å sikre fortgang. Regjeringen har imidlertid ikke sagt hva den vil gjøre hvis også kort tunnel overstiger KS2-grensen.

Statens vegvesen skal i tråd med NTP 2022-2033 og tildelingsbrev til etaten arbeide med å optimalisere alle sine prosjekter. Det betyr at de skal lete etter løsninger som kan bidra til å dra kostnadene ned og/eller nytten opp. Statens vegvesen har derfor vurdert om det er mulig å oppnå kostnadsreduksjoner i prosjektet Rv. 13 Lovraeidet - Rødsliane. Det er en forutsetning for endringer at sikkerheten på strekningen blir opprettholdt. I den sammenheng har det blitt vurdert å bygge en kortere tunnel. Parallelt med arbeidet med ny tunnel har Statens vegvesen utført betydelige skredsikringstiltak i området. Alternativet med en kortere tunnel forutsetter fravik fra tunnelsikkerhetsforskriften på grunn av stigningen. Vegdirektoratet har behandlet søknaden og innvilget fraviket.
Statens vegvesen har begynt å jobbe med prosjektet og holder framdriften slik at prosjektet klargjøres for anleggsstart. Det er satt av nødvendige midler til dette i budsjettet for 2023.
I begynnelsen av 2022 gjorde Statens vegvesen en vurdering av kostnadsanslaget for rv. 13 Lovraeidet–Rødsliane basert på gjeldende vedtatt reguleringsplan fra 2017. Anslaget viste en kostnad over 1 mrd. kr uansett lengde på tunnelen. Det betyr at prosjektet nå har passert terskelverdien for Statens prosjektmodell og skal gjennomgå ekstern kvalitetssikring (KS2).