Hva tenker statsråden om at kravet om anmeldelse for sikkerhetsvurdering er i strid med Istanbul-konvensjonen, og hvilke retningslinjer ligger til grunn for når en skjønnsmessig vurdering skal gjøres om hvorvidt det foreligger «gode grunner» for at man foretar sikkerhetsvurdering uten anmeldelse?

Hva tenker statsråden om at kravet om anmeldelse for sikkerhetsvurdering er i strid med Istanbul-konvensjonen, og hvilke retningslinjer ligger til grunn for når en skjønnsmessig vurdering skal gjøres om hvorvidt det foreligger «gode grunner» for at man foretar sikkerhetsvurdering uten anmeldelse?

Statsråden skriver i sitt svar på mitt spørsmål den 13.12.2022 at Politidirektoratet har som hovedregel at det skal foreligge anmeldelse som utgangspunkt for risikovurdering og eventuell vurdering av beskyttelsestiltak. Artikkel 18 i Istanbul-konvensjonen sier likevel: «Tjenestetilbudet skal ikke avhenge av at offeret er villig til å melde eller vitne mot en voldsutøver». Istanbul-konvensjonen har vært lov i Norge siden 2017.
Statsråden skriver videre i sitt svar at: «Det er samtidig åpning for å foreta en risikovurdering også i tilfeller hvor det ikke foreligger anmeldelse, dersom gode grunner tilsier det», uten å redegjøre for hva vurderingsprosessene her er.
Per i dag er det stor forskjell på hvor mange som får innvilget hemmelig adresse i Norge, Sverige og Danmark. Ifølge Kripos lever over 700 mennesker i Norge på hemmelig adresse. Til forskjell lever rundt 24 000 i Sverige og 120 000 i Danmark med skjulte personopplysninger og/eller hemmelig adresse.

Som det fremgikk av mitt svar på spørsmål nr. 703 fra representanten Unneland om samme tema, er ikke anmeldelse et vilkår for å gjennomføre risikovurdering, slik spørsmålet synes å forutsette.
Jeg har igjen fått bekreftet fra Politidirektoratet at det ikke stilles krav fra politiet om anmeldelse fra den trusselutsatte før gjennomføring av risikovurdering.
Som hovedregel vil det foreligge en anmeldelse som danner utgangspunkt for risikovurdering og eventuell vurdering av beskyttelsestiltak. En risikovurdering forutsetter som nevnt ikke en anmeldelse, men det må kunne sannsynliggjøres at det foreligger en trussel.
Nasjonal instruks for risikovurdering og forebygging av partner- og æresrelatert vold, som trådte i kraft 1. desember i fjor, omhandler også anmodning om risikovurdering uten anmeldelse. Forholdet skal i disse tilfeller drøftes med påtalejurist før risikovurdering evt. foretas.
Kripos, som ivaretar fagforvaltningsansvaret på dette området, sendte allerede
18. september 2020 ut et brev til alle politimestrene hvor det ble tydelig presisert at politiet ikke skal kreve anmeldelse fra fornærmede for å utarbeide trusselvurderinger. Grunnen til at brevet ble sendt ut var tilbakemeldinger til Kripos om at enkelte politidistrikt stilte et slikt vilkår. De konkrete distriktene det gjaldt ble, i tillegg til å motta nevnte brev, kontaktet direkte av Kripos.