Vurderer regjeringen at deler eller summen av informasjonen tilgjengelig på en statsråds tjenestetelefon bør være å betrakte som skjermingsverdig informasjon etter sikkerhetsloven?

Vurderer regjeringen at deler eller summen av informasjonen tilgjengelig på en statsråds tjenestetelefon bør være å betrakte som skjermingsverdig informasjon etter sikkerhetsloven?

Ved flere anledninger har justisministeren understreket i media at hun ikke oppbevarte sikkerhetsgradert informasjon på sin tjenestetelefon hvor den kinesiske appen TikTok var installert. I utgangspunktet framstår det imidlertid rimelig å anta at det også ville kunne skade nasjonale sikkerhetsinteresser at deler eller summen av informasjonen på en statsråds tjenestetelefon – tross at denne ikke er sikkerhetsgradert – blir kjent for uvedkommende, går tapt, blir endret eller blir utilgjengelig. Én ting er dersom en statsråds passord blir kjent for uvedkommende, med påfølgende risiko for digitale angrep og lignende. En annen er dersom eksempelvis politiske vurderinger blir kjent for fremmed etterretning før de når offentligheten. Dersom regjeringen er enige i en slik vurdering, anser denne representanten at det neste naturlige skritt ville være at regjeringskollegiet hadde felles retningslinjer som slår fast at statsråder ikke burde benytte seg av programvare eller utstyr som er produsert av blant annet Kina og Russland.

Det vises til spørsmål fra stortingsrepresentanten Grunde Almeland til statsministeren som han har bedt meg svare på.
Etter sikkerhetsloven § 5-1 er informasjon skjermingsverdig dersom det kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser at informasjonen blir kjent for uvedkommende, går tapt, blir endret eller blir utilgjengelig. Etter lovens § 5-3 skal informasjon som kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser om den blir kjent for uvedkommende, sikkerhetsgraderes og merkes.
Sikkerhetsgradert informasjon skal verken håndteres eller lagres på statsrådenes ugraderte tjenestetelefoner. Statsrådene har egne kommunikasjonsmetoder for gradert informasjon. Det skal derfor ikke foreligge informasjon på telefonen som kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser. Summen av informasjon på tjenestetelefoner er ikke å anse som skjermingsverdig iht. sikkerhetsloven.
Det er likevel viktig å ha høy bevissthet om at all informasjon kan misbrukes. For regjeringens medlemmer kan risikoreduserende tiltak for eksempel innebære å begrense hva slags innhold man lagrer på telefonen, når man har telefonen med seg, hva man snakker om, personverninnstillinger mv.