Innebærer utredningsinstruksens bestemmelse (kap. 2-2) om at utredninger skal stå i forhold til virkningene av foreslåtte tiltak at minimumskravene til utredning (kap. 2-1) kan fravikes, eller skal de grunnleggende spørsmålene alltid besvares?

Innebærer utredningsinstruksens bestemmelse (kap. 2-2) om at utredninger skal stå i forhold til virkningene av foreslåtte tiltak at minimumskravene til utredning (kap. 2-1) kan fravikes, eller skal de grunnleggende spørsmålene alltid besvares?

Det vises til statsråd Ola Borten Moes svar på mitt skriftlige spørsmål til besvarelse nr. 1193.

Utredningsinstruksen er regjeringens instruks for behandling av statlige tiltak knyttet både til innhold i beslutningsgrunnlag og prosesser. Den har som formål å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak. Instruksen ble sist endret i 2016 ved en kgl. resolusjon. Finansdepartementet har nå ansvaret for å forvalte instruksen. Direktoratet for økonomi og forvaltning (DFØ) har fått delegert veiledningsansvar for instruksen og svarer blant annet på spørsmål om hvordan instruksen bør etterleves.
Representanten spør om utredningsinstruksens bestemmelse (kap. 2-2) om at utredninger skal stå i forhold til virkningene av foreslåtte tiltak innebærer at minimumskravene til utredning (kap. 2-1) kan fravikes, eller om de grunnleggende spørsmålene alltid skal besvares. Det vises i denne sammenheng til svar gitt av statsråd Ola Borten Moes på spørsmål nr. 1193 som omhandler endringer i forskrift om vedtektene i Norges Forskningsråd.
Utgangspunktet er, slik det sies i veilederen til utredningsinstruksen, at svar på de seks grunnleggende spørsmålene er minimumskrav til enhver utredning. Det sies videre at dette kan gjøres svært enkelt eller mer omfattende og grundig avhengig av tiltakets omfang. Det er imidlertid ikke lagt til grunn et spesifikt formkrav til hvordan spørsmålene skal besvares, ved for eksempel krav til opplisting av spørsmål og svar. Den samlede fremstilling skal få fram svar på spørsmålene.
I instruksen (Punkt 1-3) fremgår det at det er forvaltningsorganet som har ansvaret for utredningsarbeidet som skal påse at bestemmelsene i instruksen blir fulgt. Departementene har et overordnet ansvar for kvaliteten på beslutningsgrunnlag innenfor egen sektor. Det er ikke lagt opp til et sentralt system for vurdering av kvaliteten på de ulike utredninger av beslutningsgrunnlag for ulike statlige tiltak.