Mener statsråden det skal være mulig å sitte på begge sider av bordet, som folkevalgt og med næringsinteresser, under kommuners arealplanbehandling, og ivareta plan- og bygningslovens bestemmelser knyttet til arealplan rettsikkerheten for miljøet og mulig berørte innbyggere?

Mener statsråden det skal være mulig å sitte på begge sider av bordet, som folkevalgt og med næringsinteresser, under kommuners arealplanbehandling, og ivareta plan- og bygningslovens bestemmelser knyttet til arealplan rettsikkerheten for miljøet og mulig berørte innbyggere?

Brønnøysund avis har gjennomgått arealplanbehandlingen i Brønnøy kommune, etter at grunneier klaget på mulig inhabilitet under kommunens behandling av søknad om oppdrettstillatelse fra selskapet Codfarm på Gåsholman i Småværet. En daværende kommunestyrerepresentant i Brønnøy kommune var oppdrettseier og tok ikke opp sin habilitet for kommunestyret. Habiliteten ble kun tatt opp med rådmann og ordfører. Som majoritetseier og styreleder i eget private oppdrettsselskap avga kommunestyrerepresentanten og dens selskap innspill og høringsuttalelser til kommunal arealplan, samtidig deltok representanten i behandlingen av samme arealplan.
To andre kommunestyrerepresentanter ble i motsetning erklært inhabile etter å ha avgitt høringsuttalelse, på grunnlag av egeninteresse; de var henholdsvis fyreier og en bonde. De tok selv opp spørsmål i kommunestyret om sin habilitet på grunnlagt av avgitte høringsuttalelser hvor de tok opp problemer arealplanen skapte for deres egeninteresser.
Kommunene er i dag ikke pliktig etter plan- og bygningsloven til å varsle grunneiere direkte under arealplanprosesser, slik som de må i reguleringsplanarbeid. Både grunneiere og andre bør ha mulighet til å påvirke arealplanprosesser.
Det forventes normalt at folkevalgte som har avgitt høringsuttalelse til arealplan tar opp spørsmål knyttet til sin habilitet i kommunestyret. Likevel opptrer kommuner og statsforvaltere ulikt i liknende forhold. Statsforvalteren i Trøndelag uttalte i 2018 til Frøya kommune at innspill og høringsuttalelse til arealplan kommer inn under hva som må regnes som særinteresse og dermed kan utløse inhabilitet. Mens Statsforvalteren i Nordland avslo i september 2022 å gjennomføre lovlighetskontroll av oppdrettseierens habilitet.

Eg kjenner ikkje detaljane i saka som Fylkesnes viser til, men eg kan svare på generelt grunnlag. Eg legg til grunn at politikarane i kommunane er medvitne om det ansvaret dei har som folkevalde i den enkelte sak.
Plan- og bygningslova har ikkje eigne reglar om habilitet. Det er difor dei alminnelege forvaltningsrettslege reglane i forvaltningslova og kommunelova om habilitet som gjeld ved handsaming av saker etter plan- og bygningslova. Som folkevald er ein inhabil dersom ein sjølv er part i saka, nokon ein har nær tilknyting til er part i saka, eller det ligg føre forhold i saka som er eigna til å skape tvil om ein vil handsame saka på ein objektiv og upartisk måte. Dette går fram av forvaltningslova § 6 første og andre ledd. Både KS og departementet har gitt ut hefte med rettleiing om inhabilitetsreglane i forvaltningslova og kommunelova.
Folkevalde skal først sjølve vurdere om dei kan vere inhabile, og reise spørsmål om fråtreding når saka blir handsama i et folkevald organ. Det er likevel det folkevalde organet sjølv som avgjer habiliteten til medlemmane i organet når saka er til handsaming i det aktuelle organet. At ein inhabil person har deltatt i til dømes kommunestyrehandsaminga av saka, vil ofte være ein sakshandsamingsfeil, men det gjer ikkje nødvendigvis at vedtaket blir ugyldig. For å ta stilling til om vedtaket kan vere ugyldig, må det vurderast om feilen kan ha vore avgjerande for innhaldet i vedtaket, og då vil resultat frå avstemminga vere særleg relevant.