Skriftlig spørsmål nr. 1260 · 2022-2023
Kan statsråden bekrefte at ansatte ved et asylmottak i oppholdslandet ikke kan regnes som omsorgspersoner for helsøsken under 18 år etter utlendingsforskriftens § 9-7 første ledd bokstav d, jf. …
Tobias Drevland Lund (R) stilte spørsmålet til justis- og beredskapsministeren, Emilie Mehl, 6. februar 2023. Svaret kom 8. februar 2023.
- Fra
- Tobias Drevland Lund (R)
- Til
- Justis- og beredskapsministeren · Emilie Mehl
- Datert
- 6. februar 2023
- Besvart
- 8. februar 2023
Spørsmål
Kan statsråden bekrefte at ansatte ved et asylmottak i oppholdslandet ikke kan regnes som omsorgspersoner for helsøsken under 18 år etter utlendingsforskriftens § 9-7 første ledd bokstav d, jf. utlendingsloven § 49, og i så fall er det grunn til å tro at utlendingsforvaltningen har feilpraktisert i søknader som omhandler familieinnvandring der denne gruppen er involvert?
Begrunnelse
Nylig kom det en rettskraftig dom fra Oslo Tingrett der retten slo fast at UNE har foretatt en uriktig tolkning og anvendelse av utlendingsforskriftens § 9-7 første ledd bokstav d, jf. utlendingsloven § 49. UNE har i nevnte tilfelle gitt avslag på en søknad om familiegjenforening til Norge for en enslig, foreldreløs, mindreårig gutt med begrunnelse at gutten er under omsorgen til myndighetene i oppholdslandet da han bor på et mottak der. Slik retten ser det i det nevnte eksempelet, kan det ikke forstås slik at sitat; «de som jobber på asylmottak, et barnehjem e.l kan være omsorgspersoner i forskriftens forstand, alene i kraft av å være ansatt».
Svar
Justis- og beredskapsministeren Emilie Mehl, 8. februar 2023
Innledningsvis vil jeg bemerke at jeg som statsråd ikke kan gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker som dette. Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler søknader om oppholdstillatelse etter utlendingsloven, og jeg har full tillit til de vurderingene som gjøres i den sammenheng.
Utlendingsloven kapittel 6 har regler om hvem som kan få familieinnvandringstillatelse, og det fremgår at slik tillatelse hovedsakelig gis til ektefelle/samboer, foreldre og barn. Av lovens § 49 følger det videre at det også kan gis tillatelse til andre familiemedlemmer, dersom sterke menneskelige hensyn tilsier det. Lovbestemmelsen er utdypet i utlendingsforskriften, der det fremgår at familieinnvandringstillatelse kan gis til et helsøsken under 18 år som er uten annen omsorgsperson i hjemlandet eller oppholdslandet.
I henhold til forarbeidene er forskriftsbestemmelsen ment å omfatte helsøsken under 18 år, som ikke har noen som tar seg av det i hjemlandet eller oppholdslandet. Det stilles ikke krav til hvem i hjemlandet eller oppholdslandet som kan anses som omsorgsperson; en omsorgsperson må ikke nødvendigvis være et familiemedlem. Dersom barnet blir tatt hånd om av en person utenfor familien, vil ikke vilkårene i forskriften være oppfylt. Det er med andre ord tale om en skjønnsmessig bestemmelse, der det er opp til UDI og UNE å avgjøre – etter en konkret vurdering – om et barn som er uten foreldre, heller ikke har annen omsorgsperson i hjemlandet eller oppholdslandet, og om familieinnvandringstillatelse skal gis.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Tobias Drevland Lund →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.