Bergvarmepumper og solcelleanlegg på bolig har noenlunde lik investeringskostnad. Kan statsråden redegjøre for om økningen i antall tiltak når det gjelder solcelleanlegg (260 prosent opp), og …

Bergvarmepumper og solcelleanlegg på bolig har noenlunde lik investeringskostnad.
Kan statsråden redegjøre for om økningen i antall tiltak når det gjelder solcelleanlegg (260 prosent opp), og nedgangen i antall tiltak for bergvarmepumper (16 prosent ned), har sammenheng med at solceller i 2022 fikk økte tilskuddssatser?

Bergvarmepumper har typisk en investeringskostnad på rundt 250 000 kroner. Støtten fra Enova til dette tiltaket er på 10 000 kroner. Et solcelleanlegg har typisk omtrent like høy investeringskostnad som en bergvarmepumpe. For solceller økte Enova støttesatsene den 1. februar 2022 fra 27 500 kroner til 47 500 kroner.
Det kan dermed fremstå som at den økte støttesatsen er nært forbundet med den store økningen i antall tiltak. Men korrelasjon medfører som kjent ikke kausalitet. Jeg lurer derfor på hva statsrådens vurdering er om hvor viktig støtteøkningen har vært.

Enova økte støtten til solceller i 2022, fra maksimalt 27 500 til maksimalt 47 500 kroner.
Enova støtter i dag væske-vann-varmepumper (bergvarmepumper) med inntil 10 000 kroner. I tillegg gir Enova inntil 15 000 kroner i bonus ved installasjon av både væske-til-vann varmepumpe, akkumulatortank og vannbåren varme. Totalt kan man få inntil 40 000 kroner i støtte.
Det er vanskelig å si noe sikkert om sammenhengen mellom antall tiltak og støttesats, fordi det er mye annet som spiller inn på etterspørselen. Dette gjelder spesielt høy strømpris og betydelig interesse for mange typer energitiltak. Det er dermed vanskelig å si med sikkerhet hvor stor del av effekten som skyldes støtten og ev. samspill mellom støtteordninger.