Det har presidenten helt rett i. Mitt spørsmål er også til statsråd Borten Moe. Siden Russlands invasjon av Ukraina har det i offentligheten vært fokusert mye på utenlandsk etterretningsaktivitet i …

Det har presidenten helt rett i. Mitt spørsmål er også til statsråd Borten Moe.

Siden Russlands invasjon av Ukraina har det i offentligheten vært fokusert mye på utenlandsk etterretningsaktivitet i Norge. Mandag 24. oktober ble en utenlandsk forsker pågrepet på vei til jobb ved Norges arktiske universitet i Tromsø, mistenkt for å jobbe for russiske myndigheter og drive ulovlig etterretning.

Problemstillingen om utenlandsk etterretning er imidlertid ikke ny. Både PST og E-tjenesten har over flere år advart mot høy etterretningstrussel mot Norge, og PST har skrevet følgende i sine trusselvurderinger når det gjelder forsknings- og utdanningsområdet:

Fremskrittspartiet har over lengre tid vært svært kritisk til at regjering og myndigheter aktivt har jobbet for at forskningsmiljøene skal øke samarbeidet med land og miljøer Norge definerer som en stor sikkerhetsrisiko. Jeg vil bl.a. vise til Panoramastrategien, der det uttrykte målet er å øke Norges utdannelses- og forskningssamarbeid med bl.a. Kina og Russland – to av landene som etterretnings- og sikkerhetstjenestene definerer som noen av de største truslene mot Norge.

Til tross for at PSTs trusselvurdering for 2022 spesifikt nevner både Russland, Kina, Iran og Pakistan, har Norge fortsatt samarbeid blant disse landene. Når det gjelder Russland, hadde Norge et forskningssamarbeid helt fram til regjeringen suspenderte all dialog med russiske myndigheter fram til mars 2022.

Jeg vil derfor spørre statsråden om han vil følge opp det som bl.a. Fremskrittspartiet har tatt til orde for tidligere, og nå ta initiativ til å stoppe eller i hvert fall begrense forskningssamarbeidet med land vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med.