Er det mulig for kommunene å fravike deler av forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede og kun innvilge parkeringstillatelse som sjåfør?

Er det mulig for kommunene å fravike deler av forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede og kun innvilge parkeringstillatelse som sjåfør?

Parkeringstillatelse for forflytningshemmede er med på å gjøre hverdagen for mange bedre og muliggjør at de kan delta på aktiviteter og gjøre hverdagslige gjøremål. I noen tilfeller er det ikke alltid slik at den forflytningshemmede selv er i stand til å kjøre bil, men trenger hjelp av for eksempel en av sine nære pårørende. Det er derfor mulig for forflytningshemmede å søke parkeringstillatelse som passasjer. Regelverket er satt på nasjonalt plan, men det er den enkelte kommune som forvalter det og behandler søknadene. Det er derfor interessant å vite om det er mulig å fravike vilkår for parkeringstillatelse som beskrevet i Forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede.

Forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede har som formål å sikre et tilgjengelig parkeringstilbud for forflytningshemmede med et reelt behov for parkeringslette.
Det er etter forskriften to vilkår som må være oppfylt for at en fører eller passasjer kan få innvilget søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Det første er at søkeren ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde. Det andre vilkåret er at søkeren må ha et særlig behov for parkeringslette. Dersom det søkes som passasjer er det et tilleggsvilkår at passasjeren må ha behov for regelmessig hjelp av fører utenfor motorvognen.
Forflytningshemmede passasjerer anses etter gjeldende regelverk i alminnelighet tilstrekkelig ivaretatt uten parkeringstillatelse ved at de kan bli kjørt helt frem til bestemmelsesstedet og bli sluppet av der, og at sjåføren parkerer på en alminnelig plass, jf. at av- og påstigning er tillatt der det er forbudt å parkere. Tilsvarende vil vedkommende kunne hentes helt ved bestemmelsesstedet. Det er derfor som hovedregel der passasjeren ikke kan ivareta seg selv mens sjåføren parkerer bilen, eksempelvis små forflytningshemmede barn, at det gis parkeringstillatelse til passasjer.
Når det gis tillatelse som fører legges til grunn at innehaveren skal kunne kjøre selv. Hvis en innehaver av parkeringstillatelse som fører er passasjer, anses vedkommende tilstrekkelig ivaretatt uten parkeringstillatelse. Det er derfor lagt til grunn, også i domstolene, at tillatelse som fører ikke kan brukes der innehaveren er passasjer.
Kommunene er bundet av reglene slik de fremgår av forskriften og slik de er lagt til grunn av domstolene, og har etter forskriften ikke myndighet til å fravike reglene. Det er likevel slik at kommunene innenfor rammen av regelverket, må foreta en helhetlig skjønnsmessig vurdering ved behandlingen av den enkelte søknad.
Jeg viser ellers til mitt brev til Stortingets transport- og kommunikasjonskomite av 16. januar 2023 vedrørende dokument 8:67 S (2022-2023) om å endre reglene for parkeringstillatelse for forflytningshemmede, der jeg varslet en gjennomgang av dette regelverket