Hva har statsråden gjort for å sikre at flest mulig av ofrene for den feil innkrevde trygdeavgift nå har fått den nødvendige informasjon slik at de ikke lever i villfarelse?

Hva har statsråden gjort for å sikre at flest mulig av ofrene for den feil innkrevde trygdeavgift nå har fått den nødvendige informasjon slik at de ikke lever i villfarelse?

Det har vært en situasjon over tid der flere asylsøkere i en perioden har betalte trygdeavgift uten å være medlem av folketrygden. Det fremkommer nå at enkelte også får større tilbakebetalinger som en følge av dette, men det kan være mange som ikke "oppdager" det som er skjedd urettmessig. Det er av interesse å vite når man oppdaget denne feilen og hva som er gjort for å rette den opp. Deretter er det viktig at man sikrer relevant informasjon til de involverte. Det har vært hevdet at myndighetspersoner kan ha beveget seg i gråsonen av bedrageribestemmelsene i straffeloven, vi antar statsråden og relevante aktører tar saken på høyeste alvor, og avklarer at praksis og lovverket samsvarer.

Plikten til å svare trygdeavgift følger av folketrygdlovens regler om finansiering. Medlemmer av folketrygden skal betale trygdeavgift av personinntekt. Personer som er bosatt i eller arbeider i Norge, er i utgangspunktet medlemmer av folketrygden. Det er et vilkår for medlemskap at vedkommende har lovlig opphold eller lovlig adgang til å ta inntektsgivende arbeid i Norge. Det gjelder særregler om trygdedekning for asylsøkere i asylsøkerperioden. Skattytere som ikke har rettigheter i folketrygden, og som dermed ikke skal betale trygdeavgift, må kreve fritak for trygdeavgift ved innlevering av skattemeldingen. Arbeidsgivere er ansvarlig for å innberette lønn i a-meldingen. Informasjon om personer som ikke er medlem av folketrygden, skal gis i a-meldingen, ved at lønn innberettes som «lønn uten trygdeavgift».
Skatteetaten vil i sin fastsetting som et utgangspunkt legge til grunn at alle som bor og arbeider i Norge, er medlem av folketrygden. Dette utgangspunktet vil bli lagt til grunn med mindre det mottas informasjon fra den skattepliktige selv, fra arbeidsgiver eller fra NAV, om at skattyter ikke er medlem av folketrygden. Skatteetaten har ikke opplysninger om hvem som til enhver tid oppholder seg ulovlig i Norge, og på det grunnlag ikke er medlem av folketrygden. Dette er heller ikke opplysninger Skatteetaten kan innhente fra andre offentlige myndigheter. Hvis en skattepliktig uriktig er ilagt trygdeavgift, kan dette rettes dersom Skatteetaten får informasjon om hvem dette gjelder, og for hvilke år det er ilagt uriktig trygdeavgift. Skatteetaten har ikke opplysninger som gjør det mulig å identifisere disse sakene, uten at skattyter, arbeidsgiver eller andre tar initiativ til å få rettet forholdet.
Skattefastsettingen til den enkelte bygger på opplysninger som er gitt i skattemeldingen hvor også tredjepartsopplysninger inngår. Dersom Skatteetaten ikke har opplysninger om at en skattepliktig ikke er medlem av folketrygden, skal de fastsette trygdeavgift. Dette er ikke en feil.
Skatteetaten har både i 2018 og 2023 uttalt via media at alle som feilaktig har betalt trygdeavgift, kan henvende seg til Skatteetaten for å få korrigert tidligere skattefastsettinger og få trygdeavgiften tilbakebetalt. Personer kan henvende seg til Skatteetaten både på engelsk og andre språk dersom de ikke forstår norsk, for å få veiledning og bistand til å få rettet tidligere skattefastsettinger. Skattedirektoratet har opplyst at i saker hvor Skatteetaten har mottatt henvendelser om uriktig ilagt trygdeavgift, og hvor det er dokumentert at vilkårene for fritak for trygdeavgift er oppfylt, har etaten korrigert de tidligere fastsettingene uten hensyn til vanlige endringsfrister.