Er statsråden enig i at en emoji er alkoholreklame?

Er statsråden enig i at en emoji er alkoholreklame?

Avisa Kvinnheringen skriver i en artikkel om skjenkekontrollørene sitt besøk hos baren Bar-On i Rosendal 16.desember i fjor. Under dette besøket fikk baren tildelt en prikk. Grunnen til dette var fordi kontrollørene hadde gått igjennom baren sin facebookside før besøket. På to innlegg som baren hadde lagt ut på deres facebooksider hadde de lagt til en paraplydrink-emoji og to ølglass-emoji, dette resulterte i at baren fikk en prikk på bakgrunn av det skal være i strid med reklameforbudet.

Jeg kan ikke gå inn i en vurdering av enkeltsaker. Svaret er derfor en generell redegjørelse for reglene om alkoholreklame og er ikke knyttet til den konkrete saken det vises til i spørsmålet.
Det følger av Hurdalsplattformen at regjeringen ønsker å videreføre en restriktiv alkoholpolitikk. Dette innebærer blant annet å opprettholde et strengt og omfattende forbud mot alkoholreklame. Reklameforbudet, som har både en etterspørselsreduserende og holdningsskapende begrunnelse, er et viktig virkemiddel for å begrense alkoholkonsumet i befolkningen og dermed redusere omfanget av skader og problemer knyttet til alkoholbruk.
I henhold til alkoholloven § 1-8 tredje ledd er det fastsatt bestemmelser om standardiserte reaksjoner for ulike typer overtredelser i alkoholforskriften kapittel 10. Etter alkoholforskriften § 10-3 kan kommunen ilegge bevillingshaver et bestemt antall prikker for ulike typer overtredelser.
Ved sin kontroll av skjenkesteder er det opp til kommunen å vurdere om det foreligger brudd på reklameforbudet i alkoholregelverket. Dersom kommunen kommer til at reklameforbudet i alkoholloven § 9-2 er overtrådt, følger det av alkoholforskriften § 10-3 siste ledd at skjenkestedet skal tildeles én prikk for overtredelsen.
Forbudet mot alkoholreklame er nedfelt i alkoholloven § 9-2. I alkoholforskriften § 14-2 er reklame definert som «massekommunikasjon» i «markedsføringsøyemed». Det foreligger markedsføringsøyemed dersom et siktemål med kommunikasjonen er å fremme salg.
Det må gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfellet av om de to grunnleggende vilkårene om «massekommunikasjon» i «markedsføringsøyemed» er oppfylt.
I alkoholforskriften § 14-2 annet ledd er det oppstilt en rekke momenter som må vektlegges i vurderingen av om det foreligger «markedsføringsøyemed», blant annet hvem som er avsender av informasjonen og hvem som tar initiativ til å gi informasjonen. I tillegg må det legges vekt på innholdet i og utformingen av informasjonen og hvordan informasjonen er presentert og formidlet.
Når det gjelder spørsmålet om bruk av emojier er å anse som alkoholreklame, må dette vurderes konkret fra sak til sak. Det må i vurderingen sees hen til formålet bak bruken av emojier i den aktuelle kommunikasjonen. Alkoholreklameforbudet kan ikke omgås ved bruk av illustrasjoner eller lignende. Det avgjørende vil være om kommunikasjonen har til formål å fremme salg av alkohol. Dersom det foreligger massekommunikasjon i markedsførings-øyemed, vil informasjonen, herunder alkoholrelaterte emojier, være å anse som alkoholreklame etter alkoholregelverket.