Skriftlig spørsmål nr. 982 · 2022-2023
Hva gjør norske myndigheter for å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering gjennom kunst og tilsvarende verdifulle gjenstander?
Aleksander Stokkebø (H) stilte spørsmålet til finansministeren, Trygve Slagsvold Vedum, 12. januar 2023. Svaret kom 20. januar 2023.
- Fra
- Aleksander Stokkebø (H)
- Til
- Finansministeren · Trygve Slagsvold Vedum
- Datert
- 12. januar 2023
- Besvart
- 20. januar 2023
Spørsmål
Hva gjør norske myndigheter for å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering gjennom kunst og tilsvarende verdifulle gjenstander?
Begrunnelse
Økokrim og andre eksperter på området har tydelig påpekt risikoen for at verdifulle gjenstander brukes i forbindelse med hvitvasking og terrorfinansiering. Kunst, gull, diamanter, antikviteter og vin er noen av mange eksempler. Det som særlig kjennetegner kunst er at verdien er subjektiv. Den har ikke en fast pris, men prises etter avtale mellom kjøper og selger. Anonymitet og manglende transparens, samt et stort gråmarked, øker attraktiviteten og interessen blant kriminelle aktører.
Svar
Finansministeren Trygve Slagsvold Vedum, 20. januar 2023
Kunst og andre verdifulle gjenstander kan være attraktivt for hvitvaskingsformål, blant annet fordi det ofte er tale om flyttbare gjenstander som er vanskelige å spore gjennom registre eller serienummer. Taksering av gjenstandene kan også være utfordrende og gi mulighet for manipulasjon. Det er derfor viktig med regler som kan redusere risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering.
Forhandlere av gjenstander er underlagt hvitvaskingslovens forbud mot å motta kontantvederlag på 40 000 kr eller mer. Dette forbudet gjelder også for aktører i kunstbransjen som forhandler kunst og andre gjenstander. Brukthandellova oppstiller i tillegg krav om at handelsvirksomhet med brukte kunstgjenstander og antikviteter ikke kan drives uten løyve fra politiet.
EU vedtok i mai 2018 et endringsdirektiv til fjerde hvitvaskingsdirektiv, direktiv (EU) 2018/843 («femte hvitvaskingsdirektiv»). Endringsdirektivet utvider blant annet hvitvaskingsdirektivets virkeområde til å gjelde enkelte aktører innen kunstbransjen, samt krav om tilsyn med disse. Gjennomføring av direktivets regler i norsk rett vil kreve lovendring, og femte hvitvaskingsdirektiv ble derfor tatt inn i EØS-avtalen 30. april 2020 med forbehold om Stortingets samtykke.
Finansdepartementet forbereder nå nasjonal gjennomføring av EUs femte hvitvaskingsdirektiv på dette området.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Aleksander Stokkebø →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.