Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 969 · 2022-2023

Ønsker regjeringen at det settes ned en felles nordisk forsvarskommisjon når Sverige og Finland blir med i NATO?

Guri Melby (V) stilte spørsmålet til forsvarsministeren, Bjørn Arild Gram, 12. januar 2023. Svaret kom 19. januar 2023.

Fra
Guri Melby (V)
Til
Forsvarsministeren · Bjørn Arild Gram
Datert
12. januar 2023
Besvart
19. januar 2023

Spørsmål

Ønsker regjeringen at det settes ned en felles nordisk forsvarskommisjon når Sverige og Finland blir med i NATO?

Begrunnelse

De svenske Socialdemokraterna har foreslått en fellesnordisk forsvarskommisjon når Sverige og Finland blir medlem i NATO. En slik forsvarskommisjon kunne gitt faglig og demokratisk grunnlag for utarbeidelsen av felles planverk for forsvar av Norden. Venstre mener at et nordisk forsvar med integrerte styrker og delte kapasiteter er den beste måten å sikre den forsvarsevnen en trenger for å møte (bl.a.) den russiske trusselen mot NATO. En avveining er at en nordisk forsvarskommisjon ikke må bli et forsinkende ledd, som medfører at man utsetter logiske og effektive grep for integrasjon som haster. Støre uttalte til VG 11.1 at han delte Socialdemokraterna sitt mål, men vi lurer på hvordan regjeringen stiller seg til en felles forsvarskommisjon som virkemiddel.

Svar

Forsvarsministeren Bjørn Arild Gram, 19. januar 2023

Regjeringen jobber aktivt for et tettere nordisk forsvarssamarbeid i rammen av NATO. Finsk og svensk medlemskap vil styrke NATO på nordflanken og samtidig skape grunnlag for vesentlig tettere sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid mellom de nordiske landene. Samtidig vil dette bygge videre på eksisterende bilateralt, trilateralt og flernasjonalt samarbeid i rammen av Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO).
Regjeringen har satt i gang et arbeid for å kartlegge mulighetsrommet etter at Finland og Sverige blir medlemmer av NATO. Internt i Forsvarsdepartementet (FD) gjøres det allerede vurderinger knyttet til sikkerhetspolitiske konsekvenser, forsvarsplanlegging og kapabilitetssamarbeid, utdanningssamarbeid og materiell- og industrisamarbeid. Det pågår også et arbeid mellom FD og Forsvaret om å vurdere de militærstrategiske og operative konsekvenser for Norge og Forsvaret. Hensikten med dette arbeidet er å danne grunnlag for nasjonale posisjoner inn mot prosesser i NATO og i møter med våre fremtidige nordiske allierte.
Norge initierte under formannskapsperioden i NORDEFCO i 2022 et arbeid med å utvikle NORDEFCOs videre innretning i lys av finsk og svensk inntreden i NATO. Dette arbeidet videreføres under svensk formannskap i 2023 med ny visjon for NORDEFCO. Forsvarssjefene i Norge, Danmark, Finland og Sverige har utarbeidet et felles nordisk militærfaglig råd til de nordiske forsvarsministrene. Dette rådet vil også tas videre i nasjonale prosesser og i arbeidet i NORDEFCO.
Jeg har også diskutert finsk og svensk NATO-medlemskap med lederen av Forsvarskommisjonen og dette ligger som et viktig premiss i arbeidet til kommisjonen som etter planen vil legges frem i løpet av våren.
Som jeg har redegjort for arbeider regjeringen aktivt med mulighetsrommet i det nordiske forsvarssamarbeid, også i dialog med de andre nordiske landene, NATO og allierte. Jeg opplever derfor at disse prosessene ivaretar det faglige grunnlaget for fremtidig nordisk forsvarssamarbeid i rammen av NATO på en god måte i dagens situasjon. Hvorvidt det er behov for en egen nordisk forsvarskommisjon når Finland og Sverige blir medlem av NATO er et spørsmål som kan utforskes i dialog med de nye medlemslandene når det blir aktuelt.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Guri Melby →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.