Vil statsråden i lys av de klare høringssvarene og statsbudsjettet for 2023 avlyse den varslede reverseringen av domstolsreformen?

Vil statsråden i lys av de klare høringssvarene og statsbudsjettet for 2023 avlyse den varslede reverseringen av domstolsreformen?

Det vises til Hurdalsplattformens punkt om gjeninnføring av den gamle strukturen for domstolene, slik denne var forut for domstolsreformen av 2021. Dette er en klar gjenklang fra Senterpartiets valgkampretorikk ved stortingsvalget i 2021.
Det ble – etter tydelige forventninger om høring fra regjeringens samarbeidspartner SV – omsider besluttet og gjennomført høring i forkant av den varslede reverseringen av domstolsreformen. Høringssvarene tegner et klart bilde av at domstolsreformen har vært en vellykket reform, som har resultert i bedre ressursutnyttelse og styrket rettsikkerhet.
I regjeringens nå vedtatte statsbudsjett for 2023 er det ikke satt av midler til reversering av domstolsreformen, og det er heller gitt noen andre signaler i budsjettet om status for den varslede reverseringen av domstolsreformen. Dette står i sterk kontrast til statsrådens uttalelser til media i desember 2021 om at det var viktig med en rask reversering av reformen, det vises herunder til statsrådens uttalelser i dagbladets nettsak av 05.12.21:

«Er det et mål at reformen reverseres før den har satt seg skikkelig?
Ja, det kan jeg være tydelig på. Jeg tror ikke det er gunstig for noen at en struktur som ikke blir varig, får virke for lenge før man gjør nye endringer.»

Spørsmålsstiller ønsker å få svar på om de manglende midlene til reversering av domstolsreformen i 2023 betyr at statsråden i lys av de klare høringssvarene nå forstår hvor vellykket domstolsreformen har vært, og dermed avlyser den varslede reverseringen av reformen. At tausheten om struktur i statsbudsjettet for 2023 betyr at reverseringen av domstolsreformen nå er avlyst, harmonerer også godt med de siterte uttalelsene fra desember 2021. Det vil sikre forutsigbarhet for den tredje statsmakt med en klar og tydelig strukturavklaring fra statsråden. Spørsmålsstiller vil i så fall gi statsråden honnør for at hun har lyttet til de klare høringsinnspillene, og har prioritert rettssikkerhet og effektivitet over partipolitiske hensyn ved sin beslutning om å avlyse reverseringen av domstolsreformen.

Regjeringen ønsker å sikre innbyggerne god rettssikkerhet og tilgjengelige tjenester i hele landet.
Forslaget om å gjeninnføre strukturen fra før domstolreformen i 2021 er omtalt i Prop. 1 S (2022–2023) punkt 2 Prioriteringer i 2023 side 68. Som det fremgår av budsjettforslaget er høringen til oppfølging i departementet. Departementet har mottatt ca. 400 høringssvar. Høringen har engasjert bredt. Regjeringen er opptatt av å lytte til alle som har inngitt høringssvar, og vil gjøre en helhetlig vurdering på bakgrunn av dette.