Hva ville blitt konsekvensen for Forsvaret, Politiet, Kriminalomsorgen, Barnevernet, NAV, Tolletaten og vei- og jernbaneplanlegging i Norge dersom det ble gjennomført et ABE-kutt tilsvarende en prosent i statsbudsjettet for 2023 (ønsker at kuttene synliggjøres på kapittel og post)?

Hva ville blitt konsekvensen for Forsvaret, Politiet, Kriminalomsorgen, Barnevernet, NAV, Tolletaten og vei- og jernbaneplanlegging i Norge dersom det ble gjennomført et ABE-kutt tilsvarende en prosent i statsbudsjettet for 2023 (ønsker at kuttene synliggjøres på kapittel og post)?

Regjeringen Solberg innførte den såkalte ABE-reformen fra budsjettåret 2015. I Gul bok 2019 ble ordningen beskrevet mer detaljert. Det fremgår der blant annet at ordningen omfattet alle statlige virksomheter som mottar driftsbevilgninger over statsbudsjettet på postene 01–29. Driftsutgiftene til departementer og etater hvor deler av virksomheten finansieres av gebyrer var inkludert. Det var driftsbevilgningene i saldert budsjett forrige år som ble lagt til grunn for beregningene av hvor mye departementenes rammer skulle reduseres med i ABE-reformen.
Med en tilsvarende metodikk har Finansdepartementet beregnet hva et ABE-uttrekk på én prosent kunne vært i statsbudsjettet for 2023 for de virksomhetene som er nevnt i spørsmålet.
Beregning av et ABE-uttrekk på 1 prosent i statsbudsjettet for 2023 for utvalgte virksomheter ABE-uttrekk på 1 %, fordelt på utvalgte virksomheter (mill. kroner) Utgifts-kapittel Sum uttrekk utgiftsposter 01-29 *) Inntekts-kapittel Sum uttrekk inntektsposter
Kriminalomsorgen
430
52,0
3430
1,0
Politiet
440 – 441
210,0
3440
20,0
Arbeids- og velferdsetaten
605
126,0
3605
0,0
Barnevernet
853 – 858
81,0
3855 – 3858
1,0
Veier
1320 – 1321
146,0
4320
13,0
Jernbane
1352
80,0
4352
0,0
Tolletaten
1610
17,0
4610
0,0
Forsvaret
1720
321,0
4720
8,0 Totalt uttrekk 1 033,0 43,0 Netto reduksjon 990,0
*) Inkl. ABE-uttrekk på kap. 1352, post 71