Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 707 · 2022-2023

EU har intet lært av land som Tysklands energipolitikk siste tiår, og fortsetter politikken med å bytte ut regulerbar kraft med fornybar variabel og uregulerbar kraft for fullt, selv i lys av …

Marius Arion Nilsen (FrP) stilte spørsmålet til olje- og energiministeren, Terje Aasland, 13. desember 2022. Svaret kom 21. desember 2022.

Til
Olje- og energiministeren · Terje Aasland
Datert
13. desember 2022
Besvart
21. desember 2022

Spørsmål

EU har intet lært av land som Tysklands energipolitikk siste tiår, og fortsetter politikken med å bytte ut regulerbar kraft med fornybar variabel og uregulerbar kraft for fullt, selv i lys av kraftkrisen vi står i.
Har statsråden og regjeringen gitt beskjed om at det er urovekkende at EU ikke virker å ta lærdom, og at de gjentar Tysklands feil med å fase ut grunnproduksjonen uten fullgode regulerbare erstatninger og tilstrekkelig balansekraft, noe som også påvirker Norge, norske kraftpriser, kraftnett og kraftforbruk negativt?

Begrunnelse

Variabel og uforutsigbar grønn energi som sol og vind er ikke en fullgod erstatning for stabil kraftproduksjon som kjernekraft, gass og vannkraft. Tysklands politikk det siste tiår er kroneksempelet på uansvarlig energipolitikk ved deres Energiwende. Anført av Angela Merkels regjeringer som bedrev storstilt utfasing av regulerbar grunnproduksjon, uten tilstrekkelig gode alternativer til å erstatte kraften som ble lagt ned, samtidig som man gjorde seg fullstendig avhengig av fossil energi fra upålitelige land, har Tyskland i dag et dårligere kraftsystem med store problemer. Norge importerer både problemene og prisene, noe som er både utfordrende og uholdbart, og noe regjeringen bør gi EU beskjed om.

Svar

Olje- og energiministeren Terje Aasland, 21. desember 2022

EU uttrykker klare ambisjoner om å bygge ut mer fornybar kraft i møte med klimautfordringene. Samtidig har de enkelte landene egne mål for sin energiforsyning, for eksempel når det gjelder spørsmålet om utfasing kjernekraft, kullkraft eller gasskraft. Det er opp til EU og hvert enkelt land i Europa hvordan de ønsker å utforme sin langsiktige energipolitikk. I møte med en svært anstrengt energisituasjon har imidlertid flere land sett behov for å ta i bruk eldre kullkraftverk. Tyskland har besluttet å utsette avvikling av de tre siste kjernekraftverkene.
Regjeringen vil føre en energipolitikk som både sikrer norsk forsyningssikkerhet for strøm, og som ivaretar våre internasjonale forpliktelser. Med et væravhengig kraftsystem er importmulighetene av stor betydning for forsyningssikkerheten. Samtidig er jeg opptatt av at energisamarbeidet med andre land skal være balansert. Derfor er også dialog om energisamarbeidet viktig.
Tyskland er en viktig partner for Norge i Europa. Det gjelder både i håndteringen av krigen i Ukraina, og i videreutvikling av energisamarbeidet innen fornybar energi. Gjennom samarbeid kan vi nå felles mål om grønn industrialisering og lavere utslipp, og være bedre rustet til å løse utfordringer som oppstår i energisystemet vårt.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Marius Arion Nilsen →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.