Vil statsråden fremover se på barnets beste i utsendelsessaker der en av foreldrene blir utvist som følge av brudd på utlendingsloven og se på alternative reaksjonsformer enn utvisning?

Vil statsråden fremover se på barnets beste i utsendelsessaker der en av foreldrene blir utvist som følge av brudd på utlendingsloven og se på alternative reaksjonsformer enn utvisning?

Telemarksavisa kunne 5. januar fortelle om en alenemor med tre barn som nå har fått melding om utvisning og innreiseforbud til Norge i 2 år. I saken fremgår det av en advokat fra NOAS følgende:

«– Utvisningen krenker retten til familieliv i Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Det krenker også FNs barnekonvensjon fordi barnas beste ikke tillegges den vekten konvensjonen krever, sier advokaten i NOAS».

Videre:

«– Istedenfor utvisning kan UNE for eksempel fatte vedtak om inntil tre års tilleggstid før de kan søke om permanent opphold».

En psykologspesialist uttaler i saken:

«– Å skille barn fra sine foreldre er noe av det mest inngripende staten kan utsette sine borgere for. Det griper inn i barnets hverdag, identitet, tilhørighet og framtidstro, og kan gi store konsekvenser for både livskvalitet og psykisk helse».

I rapporten om Terskelen for utvisning i saker som berører barn avgitt til justis- og beredskapsdepartementet 24. januar 2022 sier også flertallet i utvalget:

«Utvalgets flertall mener – dersom barnets beste skal være grunnleggende og denne normen tilstrekkelig skal være løftet frem i lovverk og praksis– at det som et utgangspunkt kun bør velges utvisning i de ekstraordinære tilfellene, og ikke i det hele tatt dersom barnet har sterke interesser i at forelderen får bli i landet. Eksempelvis vil små barn som adskilles fra foreldre være særlig sårbare for negative konsekvenser ved en slik adskillelse».

Ved behandlingen av Innst. 299 S (2021-2022) fremmet Rødt og SV forslag som ba regjeringen fremme forslag om at hovedregelen for brudd på utlendingsloven skal være andre reaksjonsformer enn utvisning, slik som bot, gebyr eller tillegg til botiden før man får permanent opphold eller statsborgerskap, når utlendingen har barn bosatt i Norge.

Departementet arbeider med å vurdere flere mulige tiltak for å utvikle og ytterligere forbedre regelverk og praksis knyttet til utvisningssaker som berører barn. Arbeidet har prioritet og departementets endelige oppfølging vil bli besluttet så snart som mulig i 2023.