Statnett har begrunnet mellomlandsforbindelsene til Tyskland og Nederland ved å regne det hjem med parametere innen forsyningssikkerhet og samfunnsøkonomiske positiv verdi. Kan statsråden avklare om …

Statnett har begrunnet mellomlandsforbindelsene til Tyskland og Nederland ved å regne det hjem med parametere innen forsyningssikkerhet og samfunnsøkonomiske positiv verdi.
Kan statsråden avklare om han mener Statnetts tolkning av samfunnsøkonomisk positiv verdi er presis, eller om den er for smal og må endres- da den kun omhandler regnestykket for selve mellomlandsforbindelsene, og ikke medtar konsekvensene "høy samfunnsverdi", altså høye strømpriser, har for strømkundene på norsk side av kablene?

Statnett virker å vurdere samfunnsøkonomisk verdi vedrørende mellomlandsforbindelser som positiv hvis kraftinntekt over mellomlandsforbindelsene overstiger kostnadene i investering og drift, evnt. inntekter med og uten forbindelsen. Som videre målsetting har det statlige nettselskapet det å maksimere samfunnsøkonomisk overskudd i angjeldende område, eks en mellomlandsforbindelse (dvs. sørge for at elektrisiteten flyter dit den har størst verdi). Dette virker å være en snever bruk av samfunnsøkonomiske parametere, da det kun medtar inntekter og utgifter ved selve mellomlandsforbindelsene, men ikke de negative konsekvensene effektene av forbindelsene kan gi på samfunnet og økonomien.

Kablene til Nederland og Tyskland fikk konsesjon i henholdsvis 2004 og 2014, og konsesjonssøknadene ble følgelig behandlet under en tidligere regjering.
Analysene som lå til grunn for konsesjonsbeslutningen for disse utenlandskablene ble gjort under antakelser for hvordan kraftmarkedet så ut da. Som alle andre analyser, ble disse gjennomført med usikre antakelser om fremtiden. Analysene belyste blant annet usikkerheten knyttet til størrelsen på det nordiske kraftbehovet over året, prisnivået på termiske brensler og CO2-kvoter, samt videre utvikling av kraftsystemene i Norge, Norden og Europa etter 2030.
I konsesjonssøknadene har Statnett vurdert effektene av utenlandsforbindelsene sett over hele levetiden, dvs. 40 år. Vi befinner oss nå i en ekstrem situasjon, med spesielt høye brenselspriser, og virkningen av kablene i dag er større enn det en forventet i gjennomsnitt over hele levetiden.
Jeg er enig i at vi må arbeide kontinuerlig med å sikre best mulig vurderingsgrunnlag for store beslutninger i energisektoren gjennom gode samfunnsøkonomiske analyser, herunder hvilke virkninger ulike tiltak kan ha for norske strømkunder. Samtidig har denne regjeringen vært tydelig på at vi ikke vil godkjenne nye mellomlandsforbindelser til utlandet i denne stortingsperioden. Det er viktig å høste erfaringer med de mellomlandsforbindelsene vi har i dag, blant annet knyttet til hvordan økt kraftutveksling påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser.