Hvordan vil statsråden sikre at personer med store medisinske behov blir bosatt raskere i en kommune?

Hvordan vil statsråden sikre at personer med store medisinske behov blir bosatt raskere i en kommune?

Mange flyktninger har kommet til Norge og får opphold. Disse skal bosettes i en kommune som sørger for at flyktningen får det tilbudet den trenger. Høyre mener det er viktig å holde fast på dagens spredte og styrte bosettingsmodell, og støtter også at bosetting er frivillig for kommunene. Dette for å sikre at den enkelte får et godt tilbud og at kommunen har kapasitet til å levere et godt tilbud. Rask bosetting er viktig for å komme i gang med integreringen.
Det er imidlertid bekymringsfullt at noen bosettinger tar for lang tid. For sen bosetting betyr at man ikke kommer i gang med livet sitt i Norge. Dette finnes flere eksempler på personer med store medisinske behov som ikke blir bosatt. Kommunene har anledning til å søke IMDi om midler for å kompensere for kostnadene ved å bosette flyktninger med store medisinske behov. Ettersom det er eksempler på at flyktninger likevel blir sent bosatt, bør det vurderes om andre tiltak kan være nødvendige for å få opp bosettingstempoet for denne gruppen.

Kommunene har i 2022 bosatt et rekordhøyt antall flyktninger. Per 13. desember var det bosatt nærmere 29 300 flyktninger i norske kommuner og over 4 100 var på vei til å bli bosatt. Alle landets kommuner er bedt om å bosette flyktninger. I 2023 er kommunene anmodet om å bosette ytterligere 35 000 flyktninger.
Selv om bosettingen går raskt for de fleste, venter noen personer med store medisinske behov for lenge på bosetting. Flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker krever særskilt tilrettelegging og ekstra oppfølging etter bosetting. Kommunene som bosetter disse flyktningene, trenger ofte mer tid til å skaffe egnet bolig og legge til rette for nødvendige tjenester sammenlignet med andre flyktninger. Noen ganger er det kommuner som ikke ser seg i stand til å gi et tilfredsstillende tilbud, og hvor IMDi dermed må anmode flere kommuner om bosetting. Da blir ventetiden lengre enn ønskelig.
Vi har en samarbeidsavtale med KS om bosetting av flyktninger, samt om etablering og nedlegging av asylmottak og omsorgssentre. I avtalen forplikter partene seg bl.a. til «å finne løsninger som sikrer bosetting av flyktninger med særlig ressurskrevende behov». IMDi prioriterer arbeidet med bosetting av flyktninger med særlige behov, og har dedikert særskilte ressurser til dette.
Vi har gode økonomiske støtteordninger til kommuner som bosetter flyktninger. For flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker kan kommunene få ekstratilskudd opp til 1 520 000 kroner per år, i inntil fem år, i tillegg til integreringstilskuddet. Fra 2022 ble tilskuddsordningen til kommunene styrket slik at flyktninger som bosettes fra UDIs særskilte botilbud for personer med store medisinske behov, kan utløse ekstratilskuddet i inntil 10 år. Kommunene kan i tillegg få refundert inntil 80 % av lønnsutgifter over dette nivået gjennom toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett.