Vil statsråden inkludere norskadopterte i den varslede gjennomgangen av norske utenlandsadopsjoner?

Vil statsråden inkludere norskadopterte i den varslede gjennomgangen av norske utenlandsadopsjoner?

Jeg er glad for at regjeringen har varslet at de i 2023 vil starte en gjennomgang av systemet for utenlandsadopsjoner. Det er viktig å avdekke om historiske utenlandsadopsjoner til Norge har skjedd på en forsvarlig måte. Slik får vi et utgangspunkt for å kunne gi oppreisning til folk det er begått urett mot. Samtidig vil det gi oss viktig læring, slik at fremtidige adopsjoner skjer på forsvarlig vis.
Historisk urett har ikke bare skjedd i forbindelse med norske utenlandsadopsjoner. Årene etter krigen var det en eksplosiv økning i adopsjoner internt i Norge, noe som førte til et privat adopsjonsmarked uten regulering og helt nødvendig kontroll. Særlig i perioden frem til reguleringen av adopsjonsmarkedet i 1953, ble svært mange barn i Norge adoptert inn i uakseptable forhold. Dette er godt dokumentert flere steder, eksempelvis i Silje Førsunds bok «En godt bevart hemmelighet».
Flere av de kritikkverdige forholdene i det norske adopsjonsmarkedet, ser man senere eksempler på at dukket opp i utenlandsadopsjonene. Det er derfor en naturlig sammenheng mellom sakene til norskadopterte og norske utenlandsadopterte. Derfor mener jeg at departementets varslede gjennomgang bør inkludere forholdene til norskadopterte.

Gjennomgangen vi no set i gang gjeld ikkje nasjonale adopsjonar. Ein gjennomgang på systemnivå av tidlegare utanlandsadopsjonar har mellom anna som eit føremål å finne ut om Noreg har samarbeida med same aktørar som det er funne ulovlegheiter ved i andre lands gjennomgangar. Sjå også mitt svar på skriftleg spørsmål nr. 640 frå representant Tage Pettersen 7. desember om gjennomgangen.
Både ved utenlandsadopsjonar og nasjonale adopsjonar gir myndigheitene hjelp ved mistanke om ulovlegheiter. I nasjonale adopsjonssaker kan ein be om innsyn i saka hos Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), eller statsforvaltaren, ved adopsjonar før 1. desember 1999.
Etter det Bufdir har opplyst, er slektskap, biologiske foreldres samtykke og grunngjevinga for bortadopsjon jamt over godt dokumentert ved nasjonale adopsjonar. Om det skulle vise seg at det er behov for å sjå på norske saker tilbake i tid, vil eg vurdere dette seinare.