Hopp til innhold
Fredag 13. november 2026Verv, interesser og penger rundt politikerne


← Spørsmål til regjeringen

Skriftlig spørsmål nr. 632 · 2022-2023

Under forhandlingene på klimatoppmøtet, COP27, var Norge et av landene som støttet forslaget om å få formulering om nedfasing av all fossil energi inn i slutterklæringen. Til tross for at dette ikke …

Kristoffer Robin Haug (MDG) stilte spørsmålet til klima- og miljøministeren, Espen Barth Eide, 6. desember 2022. Det ble besvart av olje- og energiministeren Terje Aasland. Svaret kom 13. desember 2022.

Til
Klima- og miljøministeren · Espen Barth Eide
Besvart av
Olje- og energiministeren · Terje Aasland
Datert
6. desember 2022
Besvart
13. desember 2022

Spørsmål

Under forhandlingene på klimatoppmøtet, COP27, var Norge et av landene som støttet forslaget om å få formulering om nedfasing av all fossil energi inn i slutterklæringen. Til tross for at dette ikke ble vedtatt, har Norge fortsatt å støtte dette.
Hvilke konsekvenser vil dette få for tildelingen av nye letelisenser til oljeselskaper på norsk sokkel?

Svar

Olje- og energiministeren Terje Aasland, 13. desember 2022

Klimautfordringen er global og må derfor løses gjennom internasjonalt samarbeid i regi av FN. Når utslippene framover skal reduseres ytterligere, må verden klare å erstatte fossil energi med fornybar energi. Dette er en av de største omstillingsprosessene verden har stått overfor, og ikke noe et enkelt land kan klare alene. Det vil ta tid slik at det vil være behov for betydelige investeringer også innen olje- og gassproduksjon globalt fremover. Det er i første rekke den globale etterspørselen etter fossil energi som må reduseres. Kull er den klart mest forurensende energikilden. Det å erstatte bruk av kull med gass er et raskt utslippsreduserende tiltak i kullbrukende land.
Regjeringen fører en ansvarlig og forutsigbar petroleumspolitikk i møte med verdens bærekrafts- og klimautfordringer. En viktig del av dette er at Norge også fremover skal være med å levere den olje og gass som verden trenger. Regjeringen fører derfor en politikk som gjør at petroleumsindustrien skal utvikles, ikke avvikles, og vil som del av dette legge til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. En nødvendig forutsetning for å opprettholde produksjonsnivået over tid er at det gjøres lønnsomme funn regelmessig. Regjeringen vil derfor fortsette å utlyse og tildele areal fremover innenfor de rammer som til enhver tid gjelder. Arealtildelinger i denne stortingsperioden vil foregå innenfor TFO-områdene.
Regjeringen vil videreføre politikken som gjør at olje og gass i Norge produseres effektivt og med lave utslipp. Utslippene fra produksjonen på norsk kontinentalsokkel skal videre ned. Petroleumsvirksomheten i Norge er underlagt streng virkemiddelbruk for å begrense utslippene til luft fra produksjonsaktiviteten. Virksomheten har i dag kvoteplikt under det europeiske kvotesystemet for klimagasser (ETS) i tillegg til CO2-avgift. Avgiftssatsen er høy og kommer på toppen av kvoteplikten. Sammen gir disse økonomiske virkemidlene oljeselskapene en sterk økonomisk egeninteresse av å gjennomføre alle
utslippsreduserende tiltak som har et rimelig kostnadsnivå.
I forbindelse med Meld. St. 11 (2021-2022) Tilleggsmelding til Meld. S. 36 (2020-2021) Energi til arbeid endret regjeringen PUD/PAD-veilederen slik at selskapene som sender forslag til nye prosjekter må gjennomføre en kvalitativ test av klimarisikoen i sine prosjekter.

Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Kristoffer Robin Haug →

Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.